Populært morgenseminar!

For andre gang på under en måned fyllte vi Litteraturhuset i noen morgentimer. Takk til de nesten 300 menneskene som nå har deltatt på våre to morgenseminar og gjort de til en veldig hyggelig opplevelse.Vi synes det er utrolig morsomt med så stor interesse for "vårt" fagfelt.

Forrige torsdag startet med at Morten Holst fra VG multimedia holdt et innlegg om papiraviser; Hvorfor de sliter, hva som gjorde at de havnet i uføret og noen tanker om hva de bør gjøre for å overleve. Foredraget kan du laste ned her:

Mortens Foredrag Morgenseminar 18.06

View more from espenruud1.

Sjur fortsatte med et innlegg om hvor opptatt de fleste bedrifter er av å finne nye ideer/løsninger når de i virkeligheten burde bruke tid på å identifisere kundebehov. Albert Einsteins svar på det hypotetiske spørsmålet "Hvordan vil du gå frem hvis du får én time på å redde verden?" illustrer Sjurs innlegg godt: "Jeg ville bruke 59 minutter på definere problemet og ett minutt på å finne en løsning."

Sjurs foredrag på morgenseminar om innovasjon 18.06.2009

View more from espenruud1.

Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på seminarene og kommer helt sikkert til å gjøre noe tilsvarende igjen til høsten.

Innoco på Facebook og LinkedIn

I tillegg til bloggen har Innoco laget innovasjonssider på Facebook og LinkedIn. Her legger vi ut informasjon om morgenmøter og seminarer, og inviterer til diskusjon om innovasjon. Hvis du vil drøfte problemstillinger om nyskaping eller ønsker å invitere til egne innovasjonsarrangementer, er det bare å benytte våre sider. Sharing is good!

Link: Innoco på Facebook (bli gjerne fan!)

Link: Innoco på LinkedIn

Nytt gratis morgenseminar på Litteraturhuset

Torsdag 18. juni holder vi i Innoco et nytt gratis morgenseminar om innovasjon på Litteraturhuset i Oslo:

Det forrige seminaret ble fullt på rekordtid og vi ble nødt til å avvise mange som ønsket å komme. Vi har derfor bestemt oss for å sette opp et nytt arrangement med samme format som sist:

09:00: "Papiraviser: Gårsdagens nyheter eller morgensdagens vinnere?"
Morten har de siste 12 årene arbeidet med strategi og forretningsutvikling i VG og TV2. Morten er også gjesteforeleser på programmet ”Innovasjon og nytenking” som Innoco tilbyr i samarbeid med NTNU.


09:45: "Når hodet er fullt av gamle tanker"
Sjur Dagestad, Professor II i innovasjon ved NTNU, vinner av Reodorprisen og partner i Innoco gir deg et inspirerende og tankevekkende foredrag om hvordan du kommer i gang med vellykket innovasjon i din virksomhet.

Vi avslutter klokken 10.30
Seminaret gir deg inspirasjon, kunnskap og lyst til å tenke nytt på din hjemmebane.

Påmelding
Seminaret er gratis men siden det er begrenset antall plasser ønsker vi at du melder deg på til bjorn@innoco.no (førstemann til mølla).

Jippi for Grande Røys!

Fornyingsminister Heidi Grande Røys vil ha mer innovasjon i offentlig sektor. Ett av virkemidlene vil være å samarbeide mer med private bedrifter. Flott sier vi! Dette kan føre til bedre forståelse og mer helhetlige tilbud til oss som skal bruke tjenestene.

Dessverre møter vi ofte argumenter om at innovasjon ikke fungerer i offentlig sektor. For eksempel:

1. Kultur
Å snakke om kunde i offentlige virksomheter er ikke alltid like populært. Og mye av innovasjonslitteraturen fokuserer ganske riktig på pengeinntjening og kundefokus. Men dette er kun ord - i realiteten vil vel også det offentlige tilby sine brukere bedre og mer effektive tjenester?

2. Gjenvalg
Å bygge innovasjonskultur tar tid. Og hvem har det når politikeren man jobber for satser på å bli gjenvalgt rett rundt hjørnet?

3. Regelverk
Regler er til for å følges, men ikke alltid i innovasjonssammenheng. Dette kan være vanskelig å svelge, og ikke bare i offentlig sektor. Hvor mange ganger har vi ikke hørt at "vår bransje er helt spesiell" og derfor ikke innovasjonsbar. Men når en av de mest gjennomregulerte bransjene som eksisterer, flybransjen, har endret seg så radikalt de siste årene er det vel også mulig for de fleste andre - også det offentlige.

4. Byråkrati
En viktig forutsetning for innovasjonsevnen er de individuelle pådriverne - de med mennesketekke og nok organisasjonell IQ til å forsere hierarkiske lag og abiatiske avdelingssiloer. Men det er klart at dette blir vanskeligere jo flere lag, komiteer og rapporteringsprosedyrer som innføres - noe offentlige virksomheter må sies å være særdeles ivrige på. For høyere innovasjonsaktivitet bør en derfor sørge for en mer brukervennlig organisasjon for de pådriverne som finnes i enhver virksomhet.

Det finnes imidlertid mange eksempler hvor offentlige virksomheter har iverksatt og gjennomført innovasjonsprosjekter til glede for sluttbrukerne. Skatteetaten er et eksempel på dette.

Uansett ønsker vi forslaget til fornyingsministeren velkommen, og stiller opp når det måtte være!

Produktinnovasjon mot tjenesteinnovasjon – innlegg 5 – tjenester kan ikke lagerføres

I følge BI er det slik at tjenester ikke kan føres i varelageret (sitat): Inability to inventory

Jeg er enig i at en tjeneste ikke kan lagerføres på en slik måte at man kan gå inn på lageret og se den fysisk. Nå risikerer vi å komme opp i en avgrensningsproblematikk her mellom hva som er tjeneste og ikke.

Det som jeg har vanskeligheter med å rydde opp i er elementer som:
Noen har beskyttet måter å lage ulike ting på. Cooper har beskyttet stage-gate-prosessen og mottar penger for det. Eieren må lagerføre rettigheter (som er usynlige og som ikke er produkter).
Selv mottar jeg royalty for ulike oppfinnelser. Hoveddelen av disse er ikke fysiske produkter. Dvs. jeg tjener penger på tjenester og må lagerføre (i regnskapet) rettighetene for disse.

For å si det enkelt: Hvis et selskap tjener 10 mill./år på inntekter som ikke kommer fra salg av fysiske produkter eller fra aksjeutbytte men fra patenter, mønsterbeskyttelser og rettigheter til utøvelse av tjenester eller måter å drive prosesser på, hva skal det lagerføre dette som?


La oss ta et tenkt tilfelle:
Busselskapet Gule Busser AS får rett til å drive transport i Øvre Hallingdal.
Fra før av har de rett til å drive transport i 18 andre områder i Norge.
At busstransport er en tjeneste tror jeg er uproblematisk å akseptere.
Spørsmålet mitt er: Er retten til å utøve tjenesten noe som selskapet skal lagerføre?

Jeg vet at eksemplene over ikke er verdens beste og ønsker å kaste ballen videre til deg som leser:
Kan virkelig ikke tjenester lagerføres?
Hvis ikke: Hvorfor ikke?
Hvis de kan lagerføres, vil jeg gjerne høre eksemplene.

Jeg gleder meg til kommentarene

Produktinnovasjon mot tjenesteinnovasjon – innlegg 4 - eierskap

I følge BI er det slik at fysiske for produkter vil man oppleve at: (sitat): Ovnership changes from seller to buyer (sitat slutt), mens for tjenester er det (sitat): No transfer of ownership (sitat slutt).

Det er allment akseptert at når du kjøper en badeand, så er du den nye eieren til badeanda. BI mener at en tjeneste ikke kan bli din eiendom, og at den vil bli konsumert der og da. En vanlig tanke i forbrukssamfunnet, kanskje, men den passer ikke helt for alle tjenester. BI uteksaminerer hvert år en rekke studenter. Jeg håper virkelig at studenten har eiendomsretten til det faglige påfyllet de har fått. For på motsatt side, hvis de ikke har det, risikerer de å kunne bli saksøkt av faglæreren når de anvender kunnskapen.

Når mine kunder kommer på foredrag, setter jeg stor pris på at de tar eierskap til det jeg forsøker å overbringe og de får selvfølgelig kopi av foredraget.

Når man kjøper en badeand, får man eiendomsrett til anda, men ikke til produksjonsverktøyet. Verktøyet tilhører fabrikken. Når man kjøper en utdannelse får man eiendomsrett til kunnskapen, men studentene eier ikke kurset. Det er det BI som eier.

Produktinnovasjon mot tjenesteinnovasjon – innlegg 3 – forbruk av varen

I forrige innlegg hevdet jeg at BI setter feil briller på nesa når de meisler kløften mellom tjeneste- og produktinnovasjon ennå dypere.

I invitasjonen til samlingen 13.5 står følgende:
Produkter: Produced first, consumed later
Tjenester: Simultaneous production and consumption

La oss forfølge studie-tjenesten.
Når BI lager et kurs, ligger det hundrevis, ja kanskje tusenvis av timer i forberedelse bak kurset. Selve gjennomføringen av kurset er en liten del av hele jobben. For studentens vedkommende får vi håpe at tjenesten har gitt mer varige effekter enn kun øyeblikkelig konsum.

Som foredragsholder legger jeg betydelig tid ned i å lage nye foredrag eller tilpasse foredrag til kundens behov fra egen database. For et vanlig foredrag på en time ligger det mellom 1 og 2 dager med jobb rundt foredraget. Jeg skrev dette innlegget på flyet hjem fra Stavanger etter å ha holdt et foredrag på 1 time. Jeg kom dagen før og har jobbet ca. 6 timer med foredraget i forkant. Totalt sett omfatter dette foredraget ca. 16 timer for mitt vedkommende. Mellom 5 og 10% av jobben blir produsert der og da og delvis konsumert der og da. Jeg håper at deltagerne på samlingen i Stavanger har fått nytteverdi ut over det øyeblikkelige konsumet på den måten at de konsumerer det faglige innholdet i dagene og årene som kommer.

Nås SAS flytter deg fra Oslo til Tromsø forbruker du reisen der og da, men det ligger mengder av arbeid både før og etter flyturen. Når et bilverksted gjør 15.000 km service på bilen din, er dette noe du skal kunne tære på den neste 15.000 km. Tryggheten du for eksempel føler du får ved å bruke et merkeverksted forfølger deg i hele perioden.

Jeg vil hevde at tjenesten kan bli produsert uavhengig av når den forbrukes.

70% tjeneste, 30% produkt

Det snakkes om at det gjøres så mye på produktinnovasjon og lite på tjenesteinnovasjon. Det påpekes også at det vi kjøper består 70% av tjenesteelementer og 30% av produktelementer. Dette varierer selvfølgelig sterkt fra leveranse til leveranse.

Når tjenestesiden har økt til nevnte 70% betyr det at det ligger masse innovasjon bak. (Innovasjon betyr enkelt sett fornyelse). Mye av denne innovasjonen er utført fordi de som har gjort dette, ikke har skilt mellom produkt og tjeneste.

Vårt selskap har 4 ansatte og leverer kun tjenester. Vi har aldri noensinne utviklet våre leveranser som tjenester, men vi har brukt de samme verktøyene man bruker for å utvikle produkter. Vi har altså i vår egen bedrift kun drevet med tjenesteinnovasjon, men det har aldri vært behov for å se på det som noe spesielt i forhold til produktinnovasjon.

Produktinnovasjon mot tjenesteinnovasjon – innlegg 2 – sammenligning av produkter

I forrige innlegg hevdet jeg at BI setter feil briller på nesa når de meisler kløften mellom tjeneste- og produktinnovasjon ennå dypere.

BI skriver i sin invitasjon at for tjenester er det ’difficult to judge quality before purchase’ mens materielt dominante løsninger ’Enables comparison before purchase’. Jeg mener dette er uriktig. La oss ta en titt på noen tjenester:

Studiene ved BI
En utdannelse ved BI er en tjeneste (i hvertfall i min verden). I prosessen med å velge studiested og studium er det svært vanlig at man forsøker å vurdere kvaliteten på det produktet man er i ferd med å anskaffe seg - nemlig utdannelse. Studiesteder rangeres og kniver om bedre posisjoner og høyere kvalitet på studiene.

Foredrag
Undertegnede holder ca. 100 foredrag i året. Er det noe jeg opplever nærmest daglig, så er det vurdering av kvalitet. Word of Mouth er en av de viktigste vurderingskriteriene (kunden kjøper fordi de har fått anbefaling fra noen de kjenner). På konferanser har man tilbakemeldingsskjemaer og foredragsholderne rates. Referanselisten min med tilbakemeldinger er på 12 sider. Det kaller jeg comparison of quality.

Flyreise
Noen foretrekker Ryanair, mens andre synes de er ulidelige å reise med. Noen velger private helsetjenester fordi de offentlige ikke holder mål. Ja, selv den svarte polske vaskehjelpen er utsatt for sammenligning.
Ja, vil noen si. Jeg forsøkte å vurdere, men jeg bommet. Jeg fikk ikke vurdert vaskehjelpen min godt nok. Hun viste seg å være uærlig. OK. Men, hva med BMWen din da? Har den noensinne gått i stykker? Hvis jeg sier 'gearkasse', får du rykninger i munnviken da? Eller sitronpressen din fra Alessi. Vurderte du hvor god den var til å presse sitronsaft med? Ikke det nei? Bena knakk, sier du.

Jeg mener at tjenester utsettes konstant for vurdering, og man kan vurdere kvaliteten både på en tjeneste og på et fysisk produkt. At man ikke gjør det, eller gjør en dårlig jobb i forbindelse med vurderingen, ja se det er en helt annen sak.

Produktinnovasjon mot tjenesteinnovasjon

For noen dager siden fikk jeg en invitasjon til et seminar på BI den 13. mai hvor et nytt innovasjonsnettverk innen serviceinnovasjon vil bli introdusert. Initiativet er utvilsomt viktig, men under lesingen av dokumentene måtte jeg stille meg følgende spørsmål: Hva i all verden er det de holder på med?

Kort fortalt, sitter jeg igjen med et sterkt inntrykk av at dette programmet her bidrar til ytterligere å lage et skille mellom tjenesteinnovasjon og produktinnovasjon. Vi har tradisjonelt hatt en stør kløft mellom innovasjon av (les gjerne fornyelse av) tjenester og produkter. De som driver med tjenester har kunne fortalt seg selv at de eksemplene og verktøyene produktsiden benytter ikke vil kunne gjelde på tjenestesiden.

Selvfølgelig er det forskjeller mellom tjenester og produkter. Det er ikke det jeg vil til livs. Jeg vil derimot fremme følgende påstand: Produkter og tjenester har så mange fellestrekk at de fleste av innovasjonsverktøyene kan benyttes på begge områdene. Slik jeg forstår satsningen, kommer den til å til å trekke med seg bedriftene i motsatt retning, nemlig å meisle en dypere kløft mellom service og tjeneste.

I invitasjonsmaterialet (som jeg fikk på mail) står bl.a. følgende å lese:
Materielt dominante løsninger er: (sitat)
Defined by their physical form
Enables comparisons before purchase
Produced first, consumed later
Ownership changes from seller to buyer (sitat slutt)

Ikke-materielt dominante løsninger er: (sitat)
Fewer tangible components
Difficult to judge quality before purchase
Simultaneous production and consumption
Inability to inventory
Time-dependent
No transfer of ownership (sitat slutt)

Jeg mener dette er feil og vil underbygge påstandene i etterfølgende blogginnlegg de neste dagene.

Obama og innovasjonen

Obama snakket ikke overvettes mye om innovasjon under valgkampen, men i det nye økonomiske klimaet har temaet fått en sentral plass hos den nye administrasjonen. 27.april holdt presidenten en tale hos National Academies of Science i Washington D.C. hvor han lovte $21,5 nye milliarder til forskning og utvikling - den største satsingen i USAs historie i følge han selv. Målet er å få opp prosentandelen av BNP til 3% samt ha den største andelen universitetsstudenter i verden innen 2020.

Obama lovte også $15 milliarder mer til forskning og utviklingen innen fornybare og rene energikilder. Som i valgkampen fokuserer han på sammenhengen mellom nye arbeidsplasser og ny og miljøvennlig teknologi.

Om statlig støtte fører til mer innovasjon eller ikke er jo alltid et yndet diskusjonstema, men det er ikke mye tvil om hva presidenten mener:

“For we must always remember that somewhere in America there’s an entrepreneur seeking a loan to start a business that could transform an industry — but she hasn’t secured it yet. There’s a researcher with an idea for an experiment that might offer a new cancer treatment — but he hasn’t found the funding yet. There is a child with an inquisitive mind staring up at the night sky. Maybe she has the potential to change our world — but she just doesn’t know it yet.

As you know, scientific discovery takes far more than the occasional flash of brilliance — as important as that can be. Usually, it takes time, hard work, patience; it takes training; often, it requires the support of a nation.

But it holds a promise like no other area of human endeavor.”

Ingen kan få sagt det så bra som han Barack!

Gratis frokostseminar på Litteraturhuset

Onsdag 20. mai inviterer vi i Innoco til gratis frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo:

09:00: "Hvordan bli en god innovatør?"
Stig Roar Wigestrand, dr. i kreativ psykologi, erfaren jazz fiolinist og venn av Innoco gir deg et innsiktsfullt foredrag om hvordan akkurat du blir en god innovatør.


09:45: "Når hodet er fullt av gamle tanker"
Sjur Dagestad, Professor II i innovasjon ved NTNU, vinner av Reodorprisen og partner i Innoco gir deg et inspirerende og tankevekkende foredrag om hvordan du kommer i gang med vellykket innovasjon i din virksomhet.

Vi avslutter klokken 10.30

Seminaret gir deg inspirasjon, kunnskap og lyst til å tenke nytt på din hjemmebane.

Påmelding
Seminaret er gratis men siden det er begrenset antall plasser ønsker vi at du melder deg på til bjorn@innoco.no (førstemann til mølla).

Fra nå av er det slutt!

For mange år siden utviklet jeg sykkelhjelmer. På et møte hos en verktøymaker i Italia fikk jeg se en hjelm som en av våre konkurrenter var i ferd med å lansere. Den var vakker i linjene og fikk vår egen hjelm til å ligne en melsekk. På den tiden bestod hjelmen av to deler: EPS-klossen (Ekspandert Polystyren, les gjerne isoporklossen) og et plastskall i fine farger som lå utenpå. Disse delene var limt sammen. Konkurrentens hjelm hadde de samme delene, men de var støpt sammen. Siden de to delene altså var smeltet sammen var konkurrentens hjelm betydelig sterkere enn vår i tillegg til at den var slankere.

Tilbake i Norge tok jeg med meg noen plastskall til EPS-leverandøren vår og fikk ham til å smelte plastskallet sammen med EPS-klossen. Vi fikk noen stygge, men usedvanlig sterke hjelmer ut av maskinen den dagen. Jeg overdriver ikke når jeg påstår at den nye hjelmen var 3-4 ganger sterkere enn hva den normalt ville vært.
Jeg tok med meg prototypen til min sjef. Stolt som en hane tok jeg først en ordinær hjelm og slo mot pultkanten. Hjelmen knakk som forventet. Deretter tok jeg den nye, stygge men sterke prototypen og gjorde det samme. Hjelmen fikk kun en liten hvit stripe på toppen. Sjefen min så på meg. Han tenkte seg om et par sekunder og brølte deretter til meg: ’Sjur Dagestad. Fra nå av forbyr jeg deg å jobbe med sykkelhjelmer!’ Det ble som han sa. Dette var den siste hjelmen jeg lagde. Fortsatt, den dag i dag lurer jeg på hva som virkelig skjedde. En ting var at jeg ikke hadde forankret dette med ham. Jeg ønsket å overraske ham med noe som jeg opplevde som svært positivt. I Italia hadde vi sett på konkurrentens hjelm sammen og vi hadde begge konkludert med at konkurrentens hjelm kom til å gi oss økt konkurranse.

Har du innspill, setter jeg pris på å høre fra deg. Historien forteller om pådriverens dilemma i organisasjoner. Jeg forankret prosessen for dårlig. Min sjef fikk den nye prototypen kastet på seg som julekvelden på kjærringa. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor det gikk som det gikk. Jeg er tross alt ingeniør, ikke psykolog.

Norges mest innovative byer?

McKinsey har nettopp lansert en rapport som tar for seg verdens mest innovative områder - herlig visualisert i ekte Rosling-stil. Undersøkelsen baserer seg på grad av bedrifts- og patentdiversitet kombinert med grad av patentvekst, og ikke overraskende er det Silicon Valley som topper lista. McKinsey har kategorisert ulike innovasjonssoner, de snakker om "shrinking pools" (ikke bra..), "silent lakes" (relativt dødt..), "hot springs" (lite, men på vei oppover) og "dynamic oceans" (Silicon Valley-land).

Men hvor befinner Norge seg? Det er ikke lett å finne noen norske representanter blant de bittesmå sirklene på Europa-kartet, men Trondheim berger akkurat en plass som "hot spring" med 7% patentvekst fra 1997 til 2006. Byens lave diversitet trekker imidlertid ned, og må se seg slått av Oslo her. Men Oslo har bare 4% vekst og kategoriseres derfor som et (lite flatterende) krympende basseng.. Veldig oppløftende på Norges vegne er altså undersøkelsen ikke. Vi får trøste oss med at innovasjon heldigvis handler om langt mer enn antall patenter...

Noen konkrete tiltak for å styrke innovasjonen i bedriftene

Det norske folk mottok for en tid tilbake en meget ullen og upresis innovasjonsmelding (Stortingsmelding nr. 7 (2008-2009)). Jeg ønsker å komme med følgende forslag til tiltak til regjeringen for å fremme innovasjonsevnen for små og mellomstore bedrifter:

Gruppe 1: Rammebetingelser for innovasjon.

• Fjern revisjonsplikten, (mer info: se tidligere blogginnlegg: ’Fjern revisjonsplikten!’).
• Flytt etableringsgebyret i Brønnøysundregisterne for nyetablering 3 år ut i tid (eller fjern det). (mer info: se tidligere blogginnlegg: ’Utsett etableringsgebyret i Brønnøysund’)
• Viderefør skattefunnordningen. Den fungerer bra.
• Øk den faglige innovasjonskompetansen i virkemiddelapparatet.
• Innovasjon i bedriftene vil være en av de viktigste satsningene under finanskrisen. Grunnen til dette er at bedriftene har regnskapsfører, kontorer, egenkapital, personer, rutiner osv. og vil kunne skape resultater på kortere sikt enn hva gründere og entreprenører vil kunne få til.
• Stans diskriminering av tjenesteytende sektor. Mange av aktørene i næringslivet som jobber med tjenesteytende næringer er/føler seg utestengt fra støtteordninger for innovasjon. Det er lettere å bevilge penger til fysiske produkter enn til en tjeneste. Større og større del av våre leveranser er tjenester. Dette kommer til å øke ytterligere i fremtiden.

Gruppe 2: Innovasjonsfaglige satsninger.

• Gründerskoler er viktig. Sats videre på Ungt Entreprenørskap.
• Få i gang en innovasjonssatsning innen samtlige av de tre områdene:
  Forretningsmodel
  Nettverk og allianser
  Kundeopplevelse
• Splitt opp FoU (Forskning og Utvikling) i F (Forskning) og ToU (Testing og Utvikling.). La Innovasjon Norge få ansvaret for ToU og Forskningsrådet regjere over F. (Mer info: se tidligere blogginnlegg: ’FoU sine siste dager’).

Er det en innovasjonsmelding eller en forskningsmelding?

Curtis Carlson, leder for Stanford Research Institute International, holdt et 45 minutters foredrag på Stanford hvor min kollega, Kjetil Storvik, leder for Nordisk InnovationCenter, satt i salen. Curtis snakket om innovasjon uten å nevne forskning. Kjetil spurte Curtis etter foredraget: ’Hvorfor har du ikke nevnt forskning’. Curtis svarte: ’Forskning er viktig, men akkurat nå var det innovasjon som var temaet, ikke forskning’.

Forskning handler enkelt fortalt å gjøre penger om til kunnskap mens innovasjon er å gjøre kunnskap om til penger. Å bevilge penger til forskning er mindre farlig enn å bevilge til innovasjon. Innovasjon fører til at man går ut på markedskreftenes arena. Det blåser betydelig kraftigere vinder ute i markedene enn i de lukkede forskningskretser.

Forskning er utvilsomt viktig men at forskningen fortjener 20 sider i Regjeringens innovasjonsmelding er tull (Stortingsmelding nr. 7 (2008-2009)). Forskning, patentering og design, som alle har fått bra med plass i meldingen, er virkemidler for å skape god innovasjon. Viktige virkemidler er også temaer som bedriftens likviditet, god infrastruktur og til og med sunn mat. Det betyr ikke at veier og sunn mat av den grunn skal vies betydelig oppmerksomhet i en innovasjonsmelding. Du kan laste ned meldingen her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/Pressesenter/pressemeldinger/Pressemeldinger-2008/tid-for-fornyelse.html?id=538551

Jeg vil skille mellom to områder som har betydning for innovasjonen:
Gruppe 1: Rammebetingelser for innovasjon. Her kommer forskning og design inn sammen med tiltak som for eksempel fjerning av revisjonsplikten og skattefunnordningen.
Gruppe 2: Innovasjonsfaglige satsninger. Her er vi inne på selve fagfeltet innovasjon.

På side 18 i meldingen vises en figur som angir informasjonskilder for innovasjon i bedriftene. ’FoU-institutter’ + ’Universiteter og høyskoler’ + ’Lab./FoU-foretak’ får 9 poeng (3+3+3). Det er like mange poeng som ’Konferanser’ får alene. ’Interne kilder’ i bedriften får 51 poeng, og ’kunder/klienter’ får 35 poeng. Til tross for at forskningen har liten direkte betydning for innovasjonsarbeidet, får det betydelig plass i meldingen.

Meldingen er diffus når det gjelder innovasjon (til tross for at det er en innovasjonsmelding), men blir krystallklar når den kommer inn på temaer som design og forskning (se for eksempel side 5, 7 og 48). Jeg har i årenes løp mottatt en rekke studentrapporter som berører ulike innovasjonsfaglige temaer. Når kandidaten ikke behersker stoffet, blir ofte besvarelsen ullen. Innovasjonsmeldingen gir meg samme følelse som når jeg står foran en studentbesvarelse hvor kandidaten er ute på tynn is.

Kort sagt: Innovasjonsmeldingen er en stor ulldott av ord. Denne meldingen har større verdi som forskningsmelding enn som innovasjonsmelding (Jeg vil gå så langt at jeg vil kalle den en fordekt forskningsmelding). Innovasjonsmeldingen er en meget sterk strykkandidat.
Med skuffet hilsen Professor i Innovasjon Sjur Dagestad

Kommunikasjon og Forankring

Vi har fått spørsmål om hvorfor vi legger så stor vekt på kommunikasjon i forbindelse med innovasjonsprosjekter. Både i foredrags-, workshop- og programsammenheng legger vi stor vekt på at samtlige skal kommunisere prosjektene kort og presist. Vi bruker gjerne faste maler og er ganske firkantede i forhold til hvilken informasjon som skal presenteres. Det er en veldig enkel grunn til det...

Kommunikasjon er det desidert beste verktøyet som finnes i forhold til å skape forankring. Forankring hos din sjef, dine kolleger, dine kunder eller dine leverandører. Vi vet at forankring er en av de største utfordringene for innovasjon, spesielt i etablerte virksomheter. I tillegg er det et av de fem fundamentene som må være til stede for at du skal lykkes. Behov, Kundeverdi, Pådriver (deg) og Team er de resterende fire fundamentene som viser seg å være helt nødvendige ingredienser for å lykkes med innovasjon.

Kommunikasjon skaper forankring og forankring MÅ være tilstede for at du skal lykkes.

1,6 tWh - Gjesp

Dersom Norge skal bli en ledende energinasjon om 5, 10, 15 år trengs mer enn berlinerkranser og smultringer. Hvor er de store tiltakene? Tiltakene som fyller mer enn et forvokst bondesamfunns behov for 230 Volt og damp med 3 bars trykk. I går fikk jeg høre om 1% som økes til 2%. 0.3 tWh og 1,6 tWh har dukket opp på flip-over-arkene. Hvor blir det av 100 tWh? 13.000 tWh hvor er du? Ingen høyere? Jeg antar at det må være samlet minst 50-60 liter av Norges ledende hjernemasse innen energi og miljø her på Grønn Boks i Oslo disse dagene. Det alene bør skape forventninger i 1.000-tWh-klassen og oppover.

Til info: Norges forbruk er på ca. 250 tWh pr år. Oljeproduksjonen i Nordsjøen er på 2.500 tWh. En studie av vindmulighetene i Nordsjøen ga 14.000 tWh (uten vindmøller i områder hvor båter ferdes).

Vi står i starten av dag 2. Jeg skal oppdatere deg i kveld på det mest visjonære scenariet.

If you do what you always did

Det er et amerikansk ordtrak som sier: If you do what you always did, you'll get what you always got'.

Vi hadde en presentasjon tidligere i kveld hvor ulike konsepter ble lagt fram av de 8 gruppene. Jeg må presisere at jeg ikke har energi men nytenking som mitt fagfelt. Etter å ha hørt på de 8 presentasjonene savnet jeg en ting: Drømmene for landet vårt. Dersom det var visjonære ting i det som ble lagt fram, må det ha gått meg hus forbi. Eller kanskje det ble pakket inn i så mange ord at det ble til en ulldott til slutt. Det er så fantastisk lett å ta tak i de nære ting og tilsvarende vanskelig å gripe tak i de store tingene. Det er ikke alle eksperter forunt å se verden oppe fra helikopteret.

For å si det som en grønn-boks-kollega formulerte det: Undre tar litt tid. Mirakler tar lenger tid. Det er håp i hengende snøre.

Hydrogenmøller

Jeg har lyst til å presentere en av de mer visjonære løsningene som har dukket opp i løpet av dagen: Hydrogenmøllen. Den som ikke liker nye ting, bør slutte nå.


Hydrogenmøllen er en vindmølle til havs. I stedet for å produsere strøm, produserer den hydrogen. Hydrogenet kan enten sendes i rør til lands eller til en nærliggende plattform eller lagres i en tank som er montert på vindmøllen. La oss forfølge tankkonseptet videre:
Tanken tømmes ved at et tankskip henter hydrogenet. Dette fraktes til land hvor hydrogenet kan benyttes til elproduksjon, drift av biler osv. I dette scernariet bygger Norge seg opp som en produsent av vindmøller til havs og etablerer seg som en verdensledende aktør. Faktisk utkonkurrerer vi danskene på vindmølleproduksjon.

Ja da, vi er fullstendig klar over at det er en vill ide - omtrent som oppdrettsanlegg i 1952, å lande på månen i 1963, eller V-stilen til Bokløv i 1982.

Har du lyst til å høre mer: Vel, hvis du får olje- og energiministeren til å ringe meg (9775 9104), så skal vi gjerne gi det en skikkelig presentasjon på torsdag.