Jobber du for RIMI, Kiwi, Mega og Rema du også?

’Rekk en hånd i været, de av dere som hater depositum på handlevogner’, spurte jeg tilskuerne i salen i går. 160 av 170 var så sterkt mot depositum på handlevogner i butikker at de valgte å stemme mot denne idiotiske løsningen.

Hvorfor har butikkene innført depositum på handlevognene? Så vidt jeg vet er det to ting som taler for depositumsløsningen: Å redusere tyveri av vogner og å få ryddet vognene på plass. La oss anta at tyveridelen utgjør 10 øre pr. gangs bruk av vognen og at ryddingen utgjør 50 øre pr. gangs bruk. Da kan vi konkludere med at det spares 60 øre hver gang du bruker en vogn med depositum. Av disse 60 ørene kan vi anta at 30 øre vil komme deg til gode.

Hvilke behov dekker så depositumet? Det dekker i hvertfall ikke kundens behov. Depositumet er innført for å dekke butikkens eget interne behov (rydding, tyveri). For å løse dette lar butikken deg jobbe for seg. Dagligvarehandelen er den bransjen som betaler dårligst (med unntak av de som driver med sosial dumping). Er du egentlig interessert i å jobbe for den aller dårligste lønnsbetaleren i Norge og få 30 øre for det?

IKEA hadde depositum på sine vogner for en tid tilbake, men de fjernet det. Dagligvarehandelen ønsker fornøyde kunder som handler mye. Det første de gjør når du kommer i butikken er å legge et hinder i veien for deg, deretter ber de deg om å gjøre en jobbe for dem og til sist avspiser de deg med 30 øre for denne jobben. Fornærmende spør du meg.

Jeg kan skjønne at vinmonopolet har depositum på sine handlevogner: Hvis du er så full at du ikke får kjøpt fri vogna, bør du ikke handle mer den dagen. Dette er den eneste gode grunnen jeg kan komme på som taler for depositum på handlevogn og jeg har jobbet i Tomra i 3 år!

Du må bestemme deg på forhånd for hvor impulsiv du har tenkt å være

Butikkeierens våte drøm handler om mimpulshandling. De aller, aller fleste av oss har opplevd å gå inn i en butikk og komme ut med mer enn de hadde planlagt. ’Det er umulig å komme ut av IKEA uten handle over 1000,-’ nevnte en kollega i lunchen på onsdag.

La oss ta følgende tenkte situasjon: Du skal kun innom butikken for å kjøpe en flaske cola. Siden du kun skal kjøpe en liten flaske, dropper du å ta med deg handlekurv. Inne i butikken kommer du på at du også trenger dopapir. På veien forbi vaskemidlene plukker du med deg en pakke SUN oppvaskmiddel, og rundt hjørnet blir dagens dessert valgt: en boks hermetisk fersken. Der og da har du fått et problem: Du har ikke plass til å holde mer løse artikler. Kort sagt du har impulshandlet på deg et behov: Du har behov for bærehjelp. Den mest nærliggende løsningen er da handlekurv. Du snur deg rundt og ser etter handlekurv, men finner du noen? Njet. De står på utsiden av butikken!

En ting som forundrer meg sterkt er at på den ene siden så ønsker butikkene at du skal handle mest mulig på impuls. På den andre siden må du ta stilling til hvor mye du skal handle før du går inn i butikken. (Mye = handlevogn, middels = handlekurv, lite = ingen bærehjelp). Skal du handle mye må du i tillegg betale avgift for dette (se blogginnlegg om depositum på handlevogner).

Jeg var på IKEA i forrige uke og hadde selvfølgelig handlet for mye. Stearinlyspakka holdt på å falle ut av hendene på meg. Akkurat da bærebehovet var som størst, lå det en stor haug med handleposer rett foran meg. Tusen takk, IKEA.

Det er en kjent sak at dagligvarehandelen betaler elendig, men hvorfor må de tenke elendig også? Det har jeg aldri skjønt.

1,6 tWh - Gjesp

Dersom Norge skal bli en ledende energinasjon om 5, 10, 15 år trengs mer enn berlinerkranser og smultringer. Hvor er de store tiltakene? Tiltakene som fyller mer enn et forvokst bondesamfunns behov for 230 Volt og damp med 3 bars trykk. I går fikk jeg høre om 1% som økes til 2%. 0.3 tWh og 1,6 tWh har dukket opp på flip-over-arkene. Hvor blir det av 100 tWh? 13.000 tWh hvor er du? Ingen høyere? Jeg antar at det må være samlet minst 50-60 liter av Norges ledende hjernemasse innen energi og miljø her på Grønn Boks i Oslo disse dagene. Det alene bør skape forventninger i 1.000-tWh-klassen og oppover.

Til info: Norges forbruk er på ca. 250 tWh pr år. Oljeproduksjonen i Nordsjøen er på 2.500 tWh. En studie av vindmulighetene i Nordsjøen ga 14.000 tWh (uten vindmøller i områder hvor båter ferdes).

Vi står i starten av dag 2. Jeg skal oppdatere deg i kveld på det mest visjonære scenariet.

Brumunddal Ungkarsklubb sterkt representert på Grønn Boks

Det er med stor glede jeg kan meddele til Brumunddal Ungkarsklubbs (BUKK) omlag 20 medlemmer (opp gjennom tiden), hvorav ca. 10 er kvinnelige medlemmer, at klubben er sterkt representert i gruppe 3 på Grønn Boks. 2 av 6 gruppedeltagere er livsvarige medlemmer i BUKK. Når vi i tillegg legger til at et annet av medlemmene er sterkt involvert i ett av Norges største selskapers satsning innen fornybar energi, skal det ikke mye tankekraft til å konkludere med følgende: BUKK er å regne som et energiselskap.

BUKK foreslår følgende umiddelbare tiltak: Moelv legges ned og gjøres om til verdens største atomkraftverk. På denne måten vil vi vise verden (og innbyggerne på Biri) at vi er i verdensklasse. Senteret døpes til 'Alf Prøysens National Atomic Centre of Extreme excelence and ultra high Power Plant (Forkortet blir dette til APNACEPP som på indianerspråk betyr 'stor kjærlighet til vinden' i følge våre studier av Sølvpilen)'. Innbyggerne i Brumunddal bevilges gratis oppvarmede svømmebasseng. Formanden har talt med rallende vetostemme.

Det må legges til, for de uvitende utenforstående, at klubbens formålsparagraf er å bevare ungkaren i deg og at formannen, som går under den korrekte tittel: Begrædelige formand, er glad i bananlikør, dog begrenset oppad til ett stort glass. Formanden er mottagelig for bananlikørbestikkelser fra deltagende atominteressenter under den Grønne Boksens kvelds- og nattsesjon.

Å produsere strøm fra lavtemperatur spillvarme

En av utfordringene vi har møtt i gruppe 3 er å produsere strøm fra spillvarme med lavt temperaturnivå. Hvis det er noen som har løsninger, kan de kontakte gruppe 3 på tlf. 9775 9104. Kanskje vi kan skvise noen terrawattimer ut av den lunkne suppa?

Så vidt jeg husker, lærte vi at dette var umulig da jeg studerte til sivilingeniør på 80-tallet. Det er mulig jeg husker feil, men så vidt jeg vet, har vi fortsatt ikke noen god løsning på denne utfordringen.

If you do what you always did

Det er et amerikansk ordtrak som sier: If you do what you always did, you'll get what you always got'.

Vi hadde en presentasjon tidligere i kveld hvor ulike konsepter ble lagt fram av de 8 gruppene. Jeg må presisere at jeg ikke har energi men nytenking som mitt fagfelt. Etter å ha hørt på de 8 presentasjonene savnet jeg en ting: Drømmene for landet vårt. Dersom det var visjonære ting i det som ble lagt fram, må det ha gått meg hus forbi. Eller kanskje det ble pakket inn i så mange ord at det ble til en ulldott til slutt. Det er så fantastisk lett å ta tak i de nære ting og tilsvarende vanskelig å gripe tak i de store tingene. Det er ikke alle eksperter forunt å se verden oppe fra helikopteret.

For å si det som en grønn-boks-kollega formulerte det: Undre tar litt tid. Mirakler tar lenger tid. Det er håp i hengende snøre.

Hydrogenmøller

Jeg har lyst til å presentere en av de mer visjonære løsningene som har dukket opp i løpet av dagen: Hydrogenmøllen. Den som ikke liker nye ting, bør slutte nå.


Hydrogenmøllen er en vindmølle til havs. I stedet for å produsere strøm, produserer den hydrogen. Hydrogenet kan enten sendes i rør til lands eller til en nærliggende plattform eller lagres i en tank som er montert på vindmøllen. La oss forfølge tankkonseptet videre:
Tanken tømmes ved at et tankskip henter hydrogenet. Dette fraktes til land hvor hydrogenet kan benyttes til elproduksjon, drift av biler osv. I dette scernariet bygger Norge seg opp som en produsent av vindmøller til havs og etablerer seg som en verdensledende aktør. Faktisk utkonkurrerer vi danskene på vindmølleproduksjon.

Ja da, vi er fullstendig klar over at det er en vill ide - omtrent som oppdrettsanlegg i 1952, å lande på månen i 1963, eller V-stilen til Bokløv i 1982.

Har du lyst til å høre mer: Vel, hvis du får olje- og energiministeren til å ringe meg (9775 9104), så skal vi gjerne gi det en skikkelig presentasjon på torsdag.

Grønn boks og hestemøkk

Jeg har havnet på gruppe med en spennende fyr. Are er næringspolitisk rådgiver i LO og har allerede vist seg som en visjonær rakett. Jeg har lyst til å trekke fram ett av innleggene hans fra arbeidet vårt i gruppe 3 (som handler om energieffektivisering i norsk industri):

I 1880 (eller deromkring) kunne ekspertene fortelle at slik som hestetransporten utviklet seg, ville byene etterhvert drukne i hestemøkk. Løsningen ble å lage innretninger for å fjerne denne møkka. Oppfinnere og innovatører skapte ulike innretninger for møkkfjerning. Det som imidlertid skjedde var at bilen kom og problemet løste seg selv.

Ares spørsmål er: Hvordan vet vi at dagens løsninger kommer til å holde seg inn i framtiden? En av tingene vi bør jobbe med er nettopp de visjonære, langsiktige løsningene. Løsningene som kan gi oss en plassering i verdensklasse. Dette er nettopp en av tingene vi jobber med inne i den grønne boksen. Og Are, han heter Tomasgard til etternavn.

Grønn boks - Eksperten mener.....

Dag 1 på energitenketanken er slutt. Erik Solheim har åpnet samlingen. NRK har scannet lokalet med store, klumpete kameraer. Nitidige notater har blitt filmet over skulderen på entusiastiske deltagere. Energibedriftenes Landsforening, Enova, Bellona, Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund har samlet i underkant av 60 av de fremste fagfolkene Norge har innenfor energi.

På den ene siden var jeg glad over tiltaket. På den andre siden fikk jeg følelse av reunion. Min gamle klassekamerat, Hans Even, endte opp på samme gruppe som meg. Jan Erik hadde gått ut fra samme institutt som undertegnede, bare 16 år tidligere. Vi skal tenke kortsiktig. vi skal tenke langsiktig, men har vi samlet de rette folkene? Det vil tiden vise. Vi vet fra historien at eksperter som regel er de siste til å trekke fram nye løsninger. Fram til nå har jeg sett flere løsningsforslag som vil kunne skaffe effekt på kort sikt. Det jeg savner er imidlertid de virkelig visjonære forslagene. Jeg venter spent på morgendagen