Sterkt Hjernearbeide foraarsager hos Kvindene ikke alene Ildebefindende men gjør hende direkte Syg.

I 1885 tok Anna Ree artium som første kvinnelige artianer. Før den tid var artium regnet som en modenhetsprøve for menn. I 1886 døde Anna av hjernehinnebetennelse. Kritikerne lot ikke vente på seg og kunne trekke følgende konklusjon: Sterkt Hjernearbeide foraarsager hos Kvindene ikke alene Ildebefindende men gjør hende direkte Syg.
Det var i 1886 og vi kan le av det. Hva så med vår egen Anette Sagen og jentenes muligheter for å utøve hoppsporten?

Kjære leser. På vegne av mennene må jeg be om unnskyldning for hvordan enkelte av oss misbruker sin makt. Selvfølgelig skal jentene få hoppe på lik linje med gutta. Jeg støtter fullt ut Bjørns forslag om å ikke bevilge en krone mer til hoppsporten før jentene får like forhold som gutta.

Fra nå av er det slutt!

For mange år siden utviklet jeg sykkelhjelmer. På et møte hos en verktøymaker i Italia fikk jeg se en hjelm som en av våre konkurrenter var i ferd med å lansere. Den var vakker i linjene og fikk vår egen hjelm til å ligne en melsekk. På den tiden bestod hjelmen av to deler: EPS-klossen (Ekspandert Polystyren, les gjerne isoporklossen) og et plastskall i fine farger som lå utenpå. Disse delene var limt sammen. Konkurrentens hjelm hadde de samme delene, men de var støpt sammen. Siden de to delene altså var smeltet sammen var konkurrentens hjelm betydelig sterkere enn vår i tillegg til at den var slankere.

Tilbake i Norge tok jeg med meg noen plastskall til EPS-leverandøren vår og fikk ham til å smelte plastskallet sammen med EPS-klossen. Vi fikk noen stygge, men usedvanlig sterke hjelmer ut av maskinen den dagen. Jeg overdriver ikke når jeg påstår at den nye hjelmen var 3-4 ganger sterkere enn hva den normalt ville vært.
Jeg tok med meg prototypen til min sjef. Stolt som en hane tok jeg først en ordinær hjelm og slo mot pultkanten. Hjelmen knakk som forventet. Deretter tok jeg den nye, stygge men sterke prototypen og gjorde det samme. Hjelmen fikk kun en liten hvit stripe på toppen. Sjefen min så på meg. Han tenkte seg om et par sekunder og brølte deretter til meg: ’Sjur Dagestad. Fra nå av forbyr jeg deg å jobbe med sykkelhjelmer!’ Det ble som han sa. Dette var den siste hjelmen jeg lagde. Fortsatt, den dag i dag lurer jeg på hva som virkelig skjedde. En ting var at jeg ikke hadde forankret dette med ham. Jeg ønsket å overraske ham med noe som jeg opplevde som svært positivt. I Italia hadde vi sett på konkurrentens hjelm sammen og vi hadde begge konkludert med at konkurrentens hjelm kom til å gi oss økt konkurranse.

Har du innspill, setter jeg pris på å høre fra deg. Historien forteller om pådriverens dilemma i organisasjoner. Jeg forankret prosessen for dårlig. Min sjef fikk den nye prototypen kastet på seg som julekvelden på kjærringa. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor det gikk som det gikk. Jeg er tross alt ingeniør, ikke psykolog.

Hva er det egentlig de er redd for disse mørkemennene?

I Innoco er vi genuint opptatt av pådrivere. Det er de som flytter grenser, utfordrer sannheter og bidrar til, som oftest, en positiv utvikling for menneskeheten. All innovasjon er avhengig av slike ildsjeler.

Motkreftene er til gjengjeld mange og en gjenganger er mørkemennene. De har vært der bestandig og det ser ut til at vi aldri blir kvitt dem, disse menneskene, oftest menn ser det ut til, og gjerne godt over middagshøyden, som nekter å erkjenne at de kan ta feil. Som ikke bare hevder å besitte den hele og fulle sannhet om livet og tilværelsen, men som også misbruker sin makt for å slå ned på de som utfordrer denne sannheten. De har eksistert siden jorden var flat, siden mennesket ikke kunne fly og finnes dessverre fortsatt i stort monn i vårt samfunn.

En god representant for denne sekten observerte jeg senest i går i form av en såkalt teknisk delegat som åpenbart fortsatt ikke vil innse at også jenter må få hoppe på ski. Jeg observert en rasende Anette Sagen, en pådriver som etter å ha kjempet i mer enn fem år for retten til å delta på like fot med menn, ble nektet å delta som prøvehopper på et hopprenn i Vikersund. Den offisielle forklaringen var kryptisk, men selv om jeg er en novise når det gjelder skihopping var det helt åpenbart at problemet var at jenter blandet seg inn i skihoppingen. De har altså aller nådigst nå fått lov til å hoppe i små og mellomstore bakker, men skiflygingen den må vi i alle fall beholde for oss selv.

Jeg ser normalt ikke på skihopping på TV. Jeg kommer heller ikke til å se på om også jenter får være med. Men det som opptar meg er at slike mennesker skal få misbruke sine privilegier til å hindre all utvikling de selv ikke forstår eller som truer deres virkelighetsoppfatning. Sannheten er vel at det ikke dreier seg om å forstå. De har ingen argumenter. De vet at kvinner hopper fallskjerm, løper ultraløp og står i fremste linje som stridende soldater. De vil bare ikke.

Jeg mener at den viktigste egenskapen du skal forvente av noen du gir privilegier (som for eksempel makt til å forvalte regler for skihopping) er ydmykhet. Ydmykhet til å forstå at du ikke nødvendigvis forvalter sannheten, at andre kan lære deg noe og at det ikke er et prestisjetap å endre oppfatning. Derfor, Trond Giske, ville jeg foreslå at du klart og tydelig melder fra til hoppsportens ledere at det ikke skal utdeles en krone mer av norske skattepenger før disse mørkemennene er feid ut av krokene og jentene får delta på lik linje med guttene i norsk hoppsport.

Kommunikasjon og Forankring

Vi har fått spørsmål om hvorfor vi legger så stor vekt på kommunikasjon i forbindelse med innovasjonsprosjekter. Både i foredrags-, workshop- og programsammenheng legger vi stor vekt på at samtlige skal kommunisere prosjektene kort og presist. Vi bruker gjerne faste maler og er ganske firkantede i forhold til hvilken informasjon som skal presenteres. Det er en veldig enkel grunn til det...

Kommunikasjon er det desidert beste verktøyet som finnes i forhold til å skape forankring. Forankring hos din sjef, dine kolleger, dine kunder eller dine leverandører. Vi vet at forankring er en av de største utfordringene for innovasjon, spesielt i etablerte virksomheter. I tillegg er det et av de fem fundamentene som må være til stede for at du skal lykkes. Behov, Kundeverdi, Pådriver (deg) og Team er de resterende fire fundamentene som viser seg å være helt nødvendige ingredienser for å lykkes med innovasjon.

Kommunikasjon skaper forankring og forankring MÅ være tilstede for at du skal lykkes.

Dagens sitat er fra Gary Hamel

"Today, innovation is the buzzword du jour in virtually every company, but how many CEOs have put every employee through an intensive training program aimed at boosting the innovation skills of the rank and file? Sure companies have electronic suggestion boxes, slush funds for new ideas, elaborate pipeline management tools, and innovation awards -- but in the absence of a cadre of extensively trained and highly skilled innovators, much of the investment in these innovation enablers will simply be wasted."

Her er en liten videosnutt av Gary også. Energisk mann...