Telenor vs. Canal Digital 1-1

I dag har jeg byttet leverandør av telefon og bredbånd fra Telenor til Canal Digital. Det gikk knirkefritt på tre minutter. Det vil si - det virker sånn akkurat nå. Det blir spennende å se om det faktisk er så enkelt...

Canal Digital først:
Jeg ringte å bestilte ny HD PVR boks og bredbånd. Selve avtalen ble gjort muntlig over telefonen (opptak) og var raskt og smertefritt. Kundebehandleren la vekt på at prisene skulle være en del av opptaket før vi begynte så da får vi tro at det ikke var noen skjulte kostnader. De er i hvert fall ikke en del av avtalen så langt jeg kan forstå. HD boksen kommer i løpet av ti dager og bredbåndspakken skulle komme med fri tilkobling. Venter i spenning, men så langt en flott kundeopplevelse :-)

Så til Telenor:
Jeg skulle si opp ADSL og Telefonabonnementet mitt (Det siste etter å ha brukt to år på å overbevise min kone om at fasttelefon er meningsløst). Tenkte det ville bli en langdryg og kronglete affære. Her ble jeg imidlertid svært positivt overasket. Etter å ha fortalt hvem jeg var og hva jeg ønsket måtte jeg bare oppgi fødselsdato så var alt greit.J eg kunne til og med avslutte forholdene i dag hvis jeg ønsket. Nå har jeg imidlertid betalt ADSL og fastpris på telefon frem til 15. juni så da lot vi det være siste dag av avtalen. (Canal Digital skal jo helst være installert før ADSL forsvinner også). Hvis det virkelig er så greit som at lyset slukkes og summetonen forvinner den 15. juni må jeg si at Telenor overgår selv mine villeste fantasier. 

Det er fortsatt et par uker til jeg får svaret på om dette virkelig var så enkelt. Jeg venter i spenning.

Tusen takk for at du spurte!

På tirsdag var jeg i Brumunddal og stakk innom Morten Lunna for å kjøpe noen deler. Morten er en kjøpmann av den gamle typen (Bernhard Bakken-type. Det kommer et innlegg om Bernhard snart). Morten vet at hans suksess står eller faller med at kunden får dekket sine behov. Behovene spenner fra å få kjøpt ny drill til en prat over kaffekoppen, noen som lytter eller en god latter.

Mine behov denne dagen var 2mm aluminiumsnagler med kopphode, drivreim av spiralfjærtypen og et lite reimhjul. Jeg har slitt med å finne disse delene og Mortens butikk, Lunna AS, var den 6. eller 7. butikken jeg besøkte i min leting. Morten kunne bekrefte at heller ikke han hadde slike komponenter. ’Men’, sa han, ’la meg sjekke litt for deg.’ Morten gikk bort til PCen sin og kom tilbake med 6 forslag på bedrifter som var spesialister innenfor nettopp de tingene jeg var ute etter. Jeg fikk kontaktpersoner i de enkelte bedriftene og beskjed om å hilse fra Morten.

Da jeg forlot butikken sa jeg: ’Du ble ikke rik på meg i dag. Morten.’ ’Det spiller ingen rolle’, svarte han, ’Tusen takk for at du kom og spurte.’

Hvis du kjører gjennom Brumunddal, så holder Morten til i de gamle lokalene til Nora Konservesfabrikker, rett overfor Tørrmelkfabrikken. Hils fra meg hvis du stikker innom.

Sommerfugler og rakfisk i Stamneshallen

Først vil jeg takke alle dere som satt i salen (Hvor? Sandnessjøen 6. februar 2009, så klart) . Dere var et fantastisk publikum. Det var en fryd å stå der oppe på den myke scenen. Safia leverte et fantastisk foredrag, ikke sant? Det var omtrent som å se Harry Potter svinge tryllestaven og trollbinde forsamlingen. Sant å si var vel foredraget hennes nærmest å regne som en definisjon på å trollbinde.

Bak scenen rådet en blandet stemning. Dugandsgjengen varierte mellom rolig og stresset. Foredragsholderne fikk sommerfugler i kronologisk orden. Først Siri og Klaus. Det var ikke lett å diskutere dyptgående sauestrategi med deg, Klaus, før klokken nærmet seg lunch. Folkens, dere skulle sett da jentene prøvde å få Klaus til å spise rakfisk. Det er viktig med god avføring, Klaus. Rakfisk fikser den slags. Arthur kom ved lunchtider. 80 kg materialisert humor entret rommet med den koselige sofagruppen. Øyeblikkelig stimlet pressen til for å sikre seg gode bilder og saftige kommentarer. Ved tretiden dro vi fram hovedlinjene for det nye healingkonseptet til Snåsaguten og undertegnede. Guten har klamme hender og professoren har klamme føtter. Her er det klart rom for nye helbredelseskonsepter. For å gi Snåsamannen et lite pusterom, anbefaler vi at kongeriket går over til Askavkok i et par måneders tid mens han henter krefter. Please, ikke fortell Snåsa kommune om konseptet, for de er desperate etter å slå mynt på dette. De gjør hva som helst, bare de kan tjene penger på det.

Bak sceneteppet var det et stort scenerom og en trivelig krok hvor det var rigget til med sofa, kaffe, sjokolade og frukt. Sekker, jakker og poser blandet seg med nervøse foredragsholdere og serviceinnstilte dugnadsjenter. Vi ble tatt svært godt vare på.

Min nye, somaliske venninne, Safia, var krystallklar på at bånsullen fra Voss skulle fram til folket. I generasjoner ar den tonevandret i familien vår. Hvis du vil ha teksten, kan du maile meg på sjur@innoco.no eller be om det i kommentarfeltet.

På flyet nedover hadde jeg hyggelig selskap med Knut Thomas. Skal dere ha en ny innbygger i kommunen, så slå til. Han er single. Kåre Willoch dumpet ned to seter foran oss. Han hadde også holdt foredrag. Hvordan jeg vet det? (Mannlig intuisjon) Når man kommer med et uåpnet pledd under armen, er sannsynligheten stor for at pleddbæreren kommer fra en eller annen scene. Selv har jeg mange gode pledd med firmalogo. For eksempel Innovasjon Norges prikkete grønne pledd. En gang fikk jeg en blomsteroppsats på 1,2 meter. Den måtte henge på do på flyet. Grillspydet jeg fikk på Hell for et par år siden ble karakterisert som djevelsk mordredskap av en ivrig ansatt i tyttebærpolitiet (det er Securitas det).

Akkurat nå har jeg fått en kopp te helt gratis av SAS. Utrolig. Det er ikke rart det går på dunken. Nå skjønner jeg hva de mener når de skryter å ha relansert service. Uansett, det er helg. Ha det fint, folkens. Kos dere i helgen. Knut Thomas, Safia, Arthur, Klaus, Siri og undertegnede utbringer en ekstra skål for dere. Uten dere hadde ikke denne jobben vært verdens beste.

Det er bare helt fantastisk

Det startet ved 18-tiden i ettermiddag. Jeg kom fram til gate 41 på Værnes og så flyet utenfor. Den lille DASHen skulle ta oss opp til Sandnessjøen. Der og da skjedde noe inne i brystet på meg. Det må være flere måneder siden jeg fløy med en slik maskin sist. Liten og trang. En drøm for den som har doktorgrad i strømningsteknikk (hva strømningsteknikk er? Aerodynamikk f.eks.).

Vi tok av østover. Passerte kirken og dreide nordover. Brønnøysund var første landingssted. Det gnistret friskt fra høyre hjul under landingen. Minte meg egentlig litt om utslitte bremsebånd på amazonen. Piloten tok en tur ut for syns skyld og lyste på hjulet. Egentlig ikke mye å bruke tid på. Veien mellom Brønnøysund og Sandnessjøen var humpete. Fantastisk flott vei. jeg nøt hver fartsdump som Vår Herre la foran oss. I en DASH flyr man.

Da vi kom til Sandnessjøen ble vi møtt av Sonja og Stine. Safia plukket opp trommen sin og vi satte oss inn i bilen. De syv søstre lå på høyre side som et monument fra før miljøkrisa. Sorte og grå søstre som fra en radering av Johan Nordhagen og samtidig mystiske som en akvarell av Peder Balke.

Sonja la turen innom skolen hvor vi skal være i morgen. 350 kvinner og 10 menn er påmeldt. Scenen var bare fantastisk. Jeg går alltid opp på scenen for å kjenne på følelsen. Du får ingenting der nede i salen og alt der oppe på scenen. Det myke underlaget og de gryende forventningene vokste i magen. Opplegget er enkelt og samtidig mye, mye bedre enn hva jeg møter hos smidige, erfarne konferansesentre. Dette er dømt til å bli konge!

Arthur har fått rom i fjerde, jeg bor i femte. Jeg vet ikke om han har utsikt mot havna, slik som jeg. Supplybåten ligger rett utenfor vinduet mitt. Arthur og jeg har akkurat spist middag nede i restauranten. Jeg spurte kokken hva han virkelig var god til. Å lage mat svarte han. Det stemte. Vi har møttes før, Arthur og jeg. Det var på Heksa utenfor Dyrøy. Uforglemmelig frokost. Du har møtt ham på skjermen. Der het han Oluf. Artur har en enestående evne til å blande latter og alvor. I det ene øyeblikket så ligger latteren over bordet som morgentåke over en hedmarksmyr og i det neste er vi inne i ett av livets mysterier. I morgen går vi på scenen. Det kommer til å bli en kanondag, og jeg gleder meg som en guttunge allerede.

Jeg har en erkjennelse jeg vil dele med deg: På ny har jeg funnet ut at jeg har verdens mest fantastiske jobb.

Er du en kollega, vil jeg gjerne høre fra deg.