Studenter vil jobbe hos gigantene

Universum har kommet med årets jobbundersøkelse for norske studenter. StatoilHydro havner som vanlig på topp hos ingeniørene og økonomene, mens Google er mest poppis for IT-studentene. Hvorfor er det slik at det er de samme store bedriftene som til stadighet troner øverst på disse listene? 'Egen bedrift' ses ikke engang på lista. Samtidig klatrer Innovasjon Norge opp fra 8. til 6. plass hos økonomene. Vi vil kanskje ikke starte selv, men gjerne legge til rette for at andre kan gjøre det?

En forklaring til at de store bedriftene gjør det så bra er selvfølgelig at 'alle' kjenner til dem (= lett å krysse av på et skjema) samt at 'alle' profesjoner er representert internt (= studenter fra alle studieretninger er potensielle nye ansatte). Sannsynligvis er det ikke Statoil som er det hotteste for de enkelte studieretningene på NTNU, men mange nok andre og tredje-prioriteringer gir bedriften en sterk posisjon på tvers av fagfeltene.

Sommerfugler og rakfisk i Stamneshallen

Først vil jeg takke alle dere som satt i salen (Hvor? Sandnessjøen 6. februar 2009, så klart) . Dere var et fantastisk publikum. Det var en fryd å stå der oppe på den myke scenen. Safia leverte et fantastisk foredrag, ikke sant? Det var omtrent som å se Harry Potter svinge tryllestaven og trollbinde forsamlingen. Sant å si var vel foredraget hennes nærmest å regne som en definisjon på å trollbinde.

Bak scenen rådet en blandet stemning. Dugandsgjengen varierte mellom rolig og stresset. Foredragsholderne fikk sommerfugler i kronologisk orden. Først Siri og Klaus. Det var ikke lett å diskutere dyptgående sauestrategi med deg, Klaus, før klokken nærmet seg lunch. Folkens, dere skulle sett da jentene prøvde å få Klaus til å spise rakfisk. Det er viktig med god avføring, Klaus. Rakfisk fikser den slags. Arthur kom ved lunchtider. 80 kg materialisert humor entret rommet med den koselige sofagruppen. Øyeblikkelig stimlet pressen til for å sikre seg gode bilder og saftige kommentarer. Ved tretiden dro vi fram hovedlinjene for det nye healingkonseptet til Snåsaguten og undertegnede. Guten har klamme hender og professoren har klamme føtter. Her er det klart rom for nye helbredelseskonsepter. For å gi Snåsamannen et lite pusterom, anbefaler vi at kongeriket går over til Askavkok i et par måneders tid mens han henter krefter. Please, ikke fortell Snåsa kommune om konseptet, for de er desperate etter å slå mynt på dette. De gjør hva som helst, bare de kan tjene penger på det.

Bak sceneteppet var det et stort scenerom og en trivelig krok hvor det var rigget til med sofa, kaffe, sjokolade og frukt. Sekker, jakker og poser blandet seg med nervøse foredragsholdere og serviceinnstilte dugnadsjenter. Vi ble tatt svært godt vare på.

Min nye, somaliske venninne, Safia, var krystallklar på at bånsullen fra Voss skulle fram til folket. I generasjoner ar den tonevandret i familien vår. Hvis du vil ha teksten, kan du maile meg på sjur@innoco.no eller be om det i kommentarfeltet.

På flyet nedover hadde jeg hyggelig selskap med Knut Thomas. Skal dere ha en ny innbygger i kommunen, så slå til. Han er single. Kåre Willoch dumpet ned to seter foran oss. Han hadde også holdt foredrag. Hvordan jeg vet det? (Mannlig intuisjon) Når man kommer med et uåpnet pledd under armen, er sannsynligheten stor for at pleddbæreren kommer fra en eller annen scene. Selv har jeg mange gode pledd med firmalogo. For eksempel Innovasjon Norges prikkete grønne pledd. En gang fikk jeg en blomsteroppsats på 1,2 meter. Den måtte henge på do på flyet. Grillspydet jeg fikk på Hell for et par år siden ble karakterisert som djevelsk mordredskap av en ivrig ansatt i tyttebærpolitiet (det er Securitas det).

Akkurat nå har jeg fått en kopp te helt gratis av SAS. Utrolig. Det er ikke rart det går på dunken. Nå skjønner jeg hva de mener når de skryter å ha relansert service. Uansett, det er helg. Ha det fint, folkens. Kos dere i helgen. Knut Thomas, Safia, Arthur, Klaus, Siri og undertegnede utbringer en ekstra skål for dere. Uten dere hadde ikke denne jobben vært verdens beste.

Det er bare helt fantastisk

Det startet ved 18-tiden i ettermiddag. Jeg kom fram til gate 41 på Værnes og så flyet utenfor. Den lille DASHen skulle ta oss opp til Sandnessjøen. Der og da skjedde noe inne i brystet på meg. Det må være flere måneder siden jeg fløy med en slik maskin sist. Liten og trang. En drøm for den som har doktorgrad i strømningsteknikk (hva strømningsteknikk er? Aerodynamikk f.eks.).

Vi tok av østover. Passerte kirken og dreide nordover. Brønnøysund var første landingssted. Det gnistret friskt fra høyre hjul under landingen. Minte meg egentlig litt om utslitte bremsebånd på amazonen. Piloten tok en tur ut for syns skyld og lyste på hjulet. Egentlig ikke mye å bruke tid på. Veien mellom Brønnøysund og Sandnessjøen var humpete. Fantastisk flott vei. jeg nøt hver fartsdump som Vår Herre la foran oss. I en DASH flyr man.

Da vi kom til Sandnessjøen ble vi møtt av Sonja og Stine. Safia plukket opp trommen sin og vi satte oss inn i bilen. De syv søstre lå på høyre side som et monument fra før miljøkrisa. Sorte og grå søstre som fra en radering av Johan Nordhagen og samtidig mystiske som en akvarell av Peder Balke.

Sonja la turen innom skolen hvor vi skal være i morgen. 350 kvinner og 10 menn er påmeldt. Scenen var bare fantastisk. Jeg går alltid opp på scenen for å kjenne på følelsen. Du får ingenting der nede i salen og alt der oppe på scenen. Det myke underlaget og de gryende forventningene vokste i magen. Opplegget er enkelt og samtidig mye, mye bedre enn hva jeg møter hos smidige, erfarne konferansesentre. Dette er dømt til å bli konge!

Arthur har fått rom i fjerde, jeg bor i femte. Jeg vet ikke om han har utsikt mot havna, slik som jeg. Supplybåten ligger rett utenfor vinduet mitt. Arthur og jeg har akkurat spist middag nede i restauranten. Jeg spurte kokken hva han virkelig var god til. Å lage mat svarte han. Det stemte. Vi har møttes før, Arthur og jeg. Det var på Heksa utenfor Dyrøy. Uforglemmelig frokost. Du har møtt ham på skjermen. Der het han Oluf. Artur har en enestående evne til å blande latter og alvor. I det ene øyeblikket så ligger latteren over bordet som morgentåke over en hedmarksmyr og i det neste er vi inne i ett av livets mysterier. I morgen går vi på scenen. Det kommer til å bli en kanondag, og jeg gleder meg som en guttunge allerede.

Jeg har en erkjennelse jeg vil dele med deg: På ny har jeg funnet ut at jeg har verdens mest fantastiske jobb.

Er du en kollega, vil jeg gjerne høre fra deg.