Det er tøfft, men gutta liker det

Det er lett å forherlige hvor fantastisk det er å gå på ski på fjellet i sterk vind og kulde, når man sitter foran peisen. Tiden vi har foran oss kan gi assosiasjoner til den slitsomme fjellturen - en tur vi ikke unner andre, men er glad for at vi har fått. 31 minus i telt i Folldal ble et vendepunkt i mitt eget liv.

La oss ta en metafor til:
Sett deg godt til rette i sofaen. Slå på 'Carl & co' eller 'Hotell Cæsar' eller noe slik. Stapp i deg en pose potetgull. På toppen av det hele dytter du i deg så mye sjokolade som du overhodet klarer. Til sist avslutter du med en eske mokkabønner. Så sier du til deg selv: 'Nå skal jeg virkelig sette i gang og skape noe!'
Vil du klare det?
Nei, selvfølgelig ikke. Du er stappmett og har baken godt trykket ned i sofaen.
Kanskje det er slik vi har blitt? Gode og mette og med baken godt plassert i sofaen.

Velferdsstatens bakside er at man risikerer å bli 'tung i baken'. Som ansatt ved NTNU og Høgskolen i Gjøvik er jeg fullstendig klar over at for hver kandidat vi utdanner finnes det noen hundre tilsvarende kandidater i India, Kina, Japan eller USA. Mens våre kandidater er 'gode og mette' vil mange av de utenlandske kandidatene være 'sultne'. Dette er de vi skal konkurrere mot.


Når 99.9% av oss sitter hypnotisert foran Hotell Cæsar, vil det være unike muligheter for de av oss som ikke sitter foran fjernsynet. La oss gripe dem. Vi hadde et ordtak i militæret: 'Det er tøfft, men gutta liker det'.
Mulighetene starter i dag - for den som vil det.