McKinsey har nettopp lansert en rapport som tar for seg verdens mest innovative områder - herlig visualisert i ekte Rosling-stil. Undersøkelsen baserer seg på grad av bedrifts- og patentdiversitet kombinert med grad av patentvekst, og ikke overraskende er det Silicon Valley som topper lista. McKinsey har kategorisert ulike innovasjonssoner, de snakker om "shrinking pools" (ikke bra..), "silent lakes" (relativt dødt..), "hot springs" (lite, men på vei oppover) og "dynamic oceans" (Silicon Valley-land).
Men hvor befinner Norge seg? Det er ikke lett å finne noen norske representanter blant de bittesmå sirklene på Europa-kartet, men Trondheim berger akkurat en plass som "hot spring" med 7% patentvekst fra 1997 til 2006. Byens lave diversitet trekker imidlertid ned, og må se seg slått av Oslo her. Men Oslo har bare 4% vekst og kategoriseres derfor som et (lite flatterende) krympende basseng.. Veldig oppløftende på Norges vegne er altså undersøkelsen ikke. Vi får trøste oss med at innovasjon heldigvis handler om langt mer enn antall patenter...
5 kommentarer:
Det bør kanskje nevnes at også Bergen er med i oversikten, og faktisk er den byen i Norge som ligger best an...
Byen ligger litt høyere i hot-springs området enn Trondheim, og med en tanke lavere variasjon.
Oida, den overså jeg. Jeg tar selvkritikk (mens jeg sitter i Bergen faktisk..).
Ingvild, er graden av nye patenter den riktige måleskalaen for innovasjon?
Nei, vi er skeptiske til det. Patenter er i stor grad "a thing of the past" og ikke særlig i tråd med dagens åpne samfunn. Men de er lette å telle opp og blir vel derfor ofte brukt ukritisk for å påvise en eller annen form for innovasjonsgrad.
Vel, ettersom patenteringsstatistikken stort sett peker oppover (akkurat nå ser den ut til å være rammet av krisetidene), er det litt vanskelig for meg å være enig i at det er "a thing of the past".
Åpenhet er positivt, og en bør ikke glemme at patentstystemet er en byttehandel: et tidsbegrenset privilegium i bytte for en full beskrivelse av oppfinnelsen i såpass stor grad at en fagmann skal kunne utøve den, og ikke minst la seg inspirere til ytterligere oppfinnsomhet. Alternativet er bedriftshemmeligheter, og min erfaring fra norsk industri er at mange heller velger hemmelighold. Pussig nok er det helle rikke mange som benytter de åpne patentdatabasene for å se etter løsninger eller utgansgpunkt. Utenlandske bedrifter er milevis foran norske der, noe jeg merket da jeg arbeidet i utlandet.
Legg inn en kommentar