Må innovasjon være sexy?

I går pitchet jeg og en kunde et prosjekt vi arbeider med, for en rådgiver på området innovasjon og ny-etableringer. Vårt mål var å få en tilbakemelding på selve prosjektet, samt at vi ønsket å bruke tilbakemeldingen til å vektlegge eller vinkle presentasjonen bedre. Min erfaring er at man alltid kan lære noe av andre og at prosjekter utelukkende blir bedre hvis man er åpen og inkluderer tanker fra flere. Samtidig får vi god trening i å presentere prosjektet...

Prosjektet det i dette tilfelle handler om å lage et sterkt forbedret produkt for entreprenørene innen bygg- og anleggsvirksomhet. Vi har kontinuerlig dialog med prosjektsjefer i to av de fire største entreprenørvirksomhetene og begge finner vårt prosjekt såpass interessant at de vil være med under utviklingen og ønsker å kjøpe produktene av oss hvis vi klarer å levere i forhold til prosjektplan. De ser med andre ord at vi kan dekke et viktig behov og det er de villige til å betale for. Både med tid og penger...

Tilbake til den lille historien om prosjektet og rådgiveren på etablering av virksomheter. Etter en kort presentasjon er han skeptisk til én side ved prosjektet. At prosjektet tilsynelatende ikke gjør bruk av ny teknologi. Vi forstår ikke helt hva han mener og ber ham utdype:  "Jeg ser gjerne etter prosjekter der man bruker helt ny teknologi for å skape nye produkter og tjenester" sier han og lar det skinne gjennom at han synes prosjektet er lite "sexy". Det var viktigere for han at det var ny teknologi enn at vi ville lykkes med å bringe vårt nye produkt til markedet. 

I mine øyne er det ikke ny teknologi i seg selv som er sexy, men prosjekter som lykkes. Uansett om de har kjedelig farge, er innen en konservativ bransje eller er mindre forbedringer på eksisterende produkter. Og for å lykkes må du ta utgangspunkt i et kundebehov. Ikke et forskningsresultat eller en helt ny teknologi ingen har testet enda.  

Dessverre innebærer også vårt prosjekt en liten bit ny teknologi. Vi vet imidlertid at ny teknologi er en av de største fallgruvene for innovasjonsprosjekter og har stor respekt for akkurat den biten av prosjektet. (Det er således ikke noe "selling point" i vår presentasjon). Enhver med litt kompetanse innen innovasjon vil se på det som et stort minus i forhold til suksess. Hvis man vil lykkes med innovasjon skal man gjøre bruk av såkalt "proven technology". Hvorfor? Fordi det virker. Det er sexy.

Utsett etableringsgebyret i Brønnøysund

På den ene siden ønsker vi å stimulere til at flere etablerer sin egen bedrift. På den andre siden tapper vi de nystartede bedriftene for sårt trengte midler. Vi har et ordtak som heter: ’Høyre hånda vet ikke hva venstre hånda gjør’.

Etableringsgebyret for et nystartet aksjeselskap i Brønnøysundregisterne er kr. 6.000,- i papirversjonen. Dette er penger som bedriftene trenger i startfasen. Hvis staten på død og liv må ha et gebyr for å bistå oss i å etablere bedrifter, bør de innkassere dette på et tidspunkt hvor bedriften har råd til det. Mitt forslag er å utsette etableringsgebyret og fakturere dette når bedriften har eksistert i 3 år. Ja, jeg vet at mange bedrifter ikke lever så lenge. Den biten får sosialøkonomene regne på. Det jeg derimot vet er at 6.000,- i starten av en bedrifts liv svir mer enn 6.000,- 3 år senere.

Fjern revisjonsplikten!

For seks år siden startet jeg Innoco AS. Jeg var nyskilt, blakk og måtte låne penger til aksjekapital fra min mor. (Det finnes ingen bank i verden som slår mor). En av de første store utgiftene jeg fikk var etableringsgebyret til Brønnøysundregisteret. (i dag koster dette inntil 6.000,-) Så kom utgifter til regnskapsfører og lovpålagt revisjon. Etter en stund begynte det også å komme penger inn i selskapet. Det jeg vil fram til er at pengene renner ut i strie strømmer på et tidspunkt hvor dette er svært uheldig.

Som nystartet AS betalte jeg 20.-25.000,- i året i pliktige revisjonskostnader. EU har i sin innstilling til revisjon sagt at bedrifter ikke trenger revisjon dersom de har under 8 mill Euro i årlig omsetning. Sverige har lagt seg på denne grensen, Danmark og Finland har satt 5-6 mill NOK som sin nedre grense, England ligger på 8 mill Euro osv. I sommer var jeg på NARFs årskonferanse (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening). Der fikk jeg også høre at i USA var det kun 10-20.000 bedrifter som har revisjonsplikt. Jeg fikk også høre at Norge var en av de siste skanser hvor alle ASer må ha revisjon, uansett omsetning. Dette er ett av elementene som bidrar til konkurransevridning i forhold til utenlandske selskaper (dvs. det er dyrere å drive selskap i Norge).

Det jeg vil fram til er at i den sårbare oppstartfasen, står utgiftene i kø. Man får ikke før etablert bedriften før samarbeidspartnerne dine fakturerer deg så kronene spruter. Revisjonsplikt på småbedrifter er en dinosaur fra fortiden. Det ligger en innstilling ute ett eller annet sted som handler om revisjonsplikt i Norge. Det er valg til høsten. Jeg gjetter på at innstillingen koker bort i en eller annen form for politisk spill og hestehandel. I mellomtiden fortsetter småbedriftene å betale for unødig, pliktig revisjon. I fjor betalte vi 60.000,-.

PS. Hvis nivået for revisjonsplikt heves, og du fortsatt har lyst på å få regnskapet ditt revidert, er det ingenting i veien for å gjøre det.