I følge BI er det slik at fysiske for produkter vil man oppleve at: (sitat): Ovnership changes from seller to buyer (sitat slutt), mens for tjenester er det (sitat): No transfer of ownership (sitat slutt).
Det er allment akseptert at når du kjøper en badeand, så er du den nye eieren til badeanda. BI mener at en tjeneste ikke kan bli din eiendom, og at den vil bli konsumert der og da. En vanlig tanke i forbrukssamfunnet, kanskje, men den passer ikke helt for alle tjenester. BI uteksaminerer hvert år en rekke studenter. Jeg håper virkelig at studenten har eiendomsretten til det faglige påfyllet de har fått. For på motsatt side, hvis de ikke har det, risikerer de å kunne bli saksøkt av faglæreren når de anvender kunnskapen.
Når mine kunder kommer på foredrag, setter jeg stor pris på at de tar eierskap til det jeg forsøker å overbringe og de får selvfølgelig kopi av foredraget.
Når man kjøper en badeand, får man eiendomsrett til anda, men ikke til produksjonsverktøyet. Verktøyet tilhører fabrikken. Når man kjøper en utdannelse får man eiendomsrett til kunnskapen, men studentene eier ikke kurset. Det er det BI som eier.
Det er allment akseptert at når du kjøper en badeand, så er du den nye eieren til badeanda. BI mener at en tjeneste ikke kan bli din eiendom, og at den vil bli konsumert der og da. En vanlig tanke i forbrukssamfunnet, kanskje, men den passer ikke helt for alle tjenester. BI uteksaminerer hvert år en rekke studenter. Jeg håper virkelig at studenten har eiendomsretten til det faglige påfyllet de har fått. For på motsatt side, hvis de ikke har det, risikerer de å kunne bli saksøkt av faglæreren når de anvender kunnskapen.
Når mine kunder kommer på foredrag, setter jeg stor pris på at de tar eierskap til det jeg forsøker å overbringe og de får selvfølgelig kopi av foredraget.
Når man kjøper en badeand, får man eiendomsrett til anda, men ikke til produksjonsverktøyet. Verktøyet tilhører fabrikken. Når man kjøper en utdannelse får man eiendomsrett til kunnskapen, men studentene eier ikke kurset. Det er det BI som eier.
4 kommentarer:
Jeg må si jeg ikke helt ser poenget ditt. Det du i praksis sier er at ikke alle tjenester konsumeres med en gang, men samtidig at godet du får ikke er en tjeneste.
Etter å ha tatt en utdannelse på BI vil jeg altså ha kjøpt en vare, kunnskapen, og en tjeneste, overføringen av kunnskapen, på samme måte som jeg både kjøper badeanda og badeandas transport til butikken. Da er tjenesten konsumert og godet tatt vare på. Det er jo ikke noe uklart i det.
I vitenskapelige miljøer vil man uansett kunne trekke den enda lenger, man kan bruke naboens badeand, uten å spørre om lov, sålenge man bare er påpasselig med å fortelle alle at det er naboens og ikke ens egen.
Takk for innlegg Jon.
Når man er utdannet ved BI har man, som du sier, fått et gode. Overføringen av godet er en tjeneste. Hva skal man kalle kunnskapen man sitter med inne sitt eget hode og som man forbruker over tid? Det er definitivt ikke et fysisk produkt.
Når man låner naboens badeand, er det en tjeneste som forbrukes der og da i løpet av lånet. Jeg forutsetter at anda leveres tilbake etter bruk.
Det er lett å rote seg bort i definisjoner og polemikk i en slik sak, men den bakenforliggende årsaken til disse innleggene er at jeg mener at produktinnovasjon og tjenesteinnovasjon har så mange fellestrekk at vi er bedre tjent med å forene disse enn å skape et ytterligere sterkt skille mellom dem.
Som jeg tidligere har nevnt i en annen blogg, jobber jeg selv i et selskap med 4 ansatte, hvor vi kun leverer tjenester. Vi har kun benyttet såklate 'produktinnivasjonsverktæy' i forbindelse med utviklingen av våre tjenesteinnovasjoner.
Ja, det er veldig enkelt å rote seg bort i semantikk, og som samfunnsviter er det kanskje lettere enn for resten av befolkningen. Jeg er enig med deg det er skadende å operere med separate definisjoner på produkt- og tjenesteinnovasjon, men det er også uheldig å definere seg som en ren tjenesteleverandør, ettersom en klassisk tjenestestrategi ikke vil kunne ta inn over seg muligheter for merinntekt på samme måte som en kombinert produktstrategi.
Jeg mistenker at det nettopp er poenget ditt, og det var slett ikke meningen å være vanskelig, jeg bare likte ikke eksemplet ditt, men det var muligens meningen med eksemplet.
Jeg liker forresten bloggen din og kommer nok til å kommentere mer senere :)
Det som trolig ikke er nevnt i BIs kategoriliste er kunnskap. Kunnskap både hos tjenestyter og tjenestekonsument. (Og så er det slik at "prosument", det å samtidig både være en (co-)produsent og konsument, er en del av en diskusjon om rollefordelingen i en typisk tjeneste-transaksjon).
Dette er dermed ikke ment som en avklaring om eierskap, men en viktig forutsetning for at tjeneste-situasjonen faktisk kan skje.
Og når vi heller skal diskutere selve innovasjonsprosessen, danner dette med at kunnskap trolig er en vesentlig beskrankning / forutsetning, en spennende dimensjon til diskusjonen.
Legg inn en kommentar