Da jeg fylte 15 år (det var i 1976), fikk jeg beskjed fra far min om at nå var det på tide å begynne å jobbe. Han hadde vært innom hos den lokale jernvareforretningen, Mentz Jørstad, og ordnet med jobb for meg som hjelpegutt på lastebilen. Vi kjørte rundt i en Bedford, maken til den på bildet.
Syvende far i huset var Bernhard Bakken. Bernhard var eldre enn Babylon og hadde tilbragt hele sitt liv som kjøpmann. Vi hadde respekt for Bernhard. Jeg hadde ikke vært mange dagene i butikken før Bernhard en dag tok meg til side for å gi meg en liten opplæring. Han fortalte meg at kunden var det aller viktigste vi hadde. Han lærte meg at ingen har noensinne vunnet en diskusjon med kunden. Det aller viktigste var allikevel: ’Du må alltid huske, Sjur, at kunden har alltid rett.’
Etter hvert som årene gikk skjønte jeg innholdet i Bernhards råd bedre og bedre. Man kan lure på hvorfor jeg aldri glemte episoden. Jeg tror den viktigste grunnen til at jeg husker det som skjedde var at jeg ble sett. Jeg var ikke den nederste på rangstigen, en ubetydelig hjelpegutt som kom på torsdag kveld og på lørdager. Jeg var viktig. Jeg var en like viktig brikke for at vi skulle lykkes som det Reidar var. Reidar var sjåføren og bestemte hva jeg skulle gjøre.
Etter at jeg hadde vært hos Mentz Jørstad i et halvt års tid, fikk jeg en dag med meg en konvolutt hjem. Da jeg åpnet den fant jeg hundre kroner og en lapp hvor det stod:’ 100,- ekstra for blid og villig. Bernhard Bakken.’ Jeg kunne gått gjennom ild og vann for Bernhard.
Husk Bernhards råd: Kunden har alltid rett.
Syvende far i huset var Bernhard Bakken. Bernhard var eldre enn Babylon og hadde tilbragt hele sitt liv som kjøpmann. Vi hadde respekt for Bernhard. Jeg hadde ikke vært mange dagene i butikken før Bernhard en dag tok meg til side for å gi meg en liten opplæring. Han fortalte meg at kunden var det aller viktigste vi hadde. Han lærte meg at ingen har noensinne vunnet en diskusjon med kunden. Det aller viktigste var allikevel: ’Du må alltid huske, Sjur, at kunden har alltid rett.’
Etter hvert som årene gikk skjønte jeg innholdet i Bernhards råd bedre og bedre. Man kan lure på hvorfor jeg aldri glemte episoden. Jeg tror den viktigste grunnen til at jeg husker det som skjedde var at jeg ble sett. Jeg var ikke den nederste på rangstigen, en ubetydelig hjelpegutt som kom på torsdag kveld og på lørdager. Jeg var viktig. Jeg var en like viktig brikke for at vi skulle lykkes som det Reidar var. Reidar var sjåføren og bestemte hva jeg skulle gjøre.
Etter at jeg hadde vært hos Mentz Jørstad i et halvt års tid, fikk jeg en dag med meg en konvolutt hjem. Da jeg åpnet den fant jeg hundre kroner og en lapp hvor det stod:’ 100,- ekstra for blid og villig. Bernhard Bakken.’ Jeg kunne gått gjennom ild og vann for Bernhard.
Husk Bernhards råd: Kunden har alltid rett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar