Det startet ved 18-tiden i ettermiddag. Jeg kom fram til gate 41 på Værnes og så flyet utenfor. Den lille DASHen skulle ta oss opp til Sandnessjøen. Der og da skjedde noe inne i brystet på meg. Det må være flere måneder siden jeg fløy med en slik maskin sist. Liten og trang. En drøm for den som har doktorgrad i strømningsteknikk (hva strømningsteknikk er? Aerodynamikk f.eks.).
Vi tok av østover. Passerte kirken og dreide nordover. Brønnøysund var første landingssted. Det gnistret friskt fra høyre hjul under landingen. Minte meg egentlig litt om utslitte bremsebånd på amazonen. Piloten tok en tur ut for syns skyld og lyste på hjulet. Egentlig ikke mye å bruke tid på. Veien mellom Brønnøysund og Sandnessjøen var humpete. Fantastisk flott vei. jeg nøt hver fartsdump som Vår Herre la foran oss. I en DASH flyr man.
Da vi kom til Sandnessjøen ble vi møtt av Sonja og Stine. Safia plukket opp trommen sin og vi satte oss inn i bilen. De syv søstre lå på høyre side som et monument fra før miljøkrisa. Sorte og grå søstre som fra en radering av Johan Nordhagen og samtidig mystiske som en akvarell av Peder Balke.
Sonja la turen innom skolen hvor vi skal være i morgen. 350 kvinner og 10 menn er påmeldt. Scenen var bare fantastisk. Jeg går alltid opp på scenen for å kjenne på følelsen. Du får ingenting der nede i salen og alt der oppe på scenen. Det myke underlaget og de gryende forventningene vokste i magen. Opplegget er enkelt og samtidig mye, mye bedre enn hva jeg møter hos smidige, erfarne konferansesentre. Dette er dømt til å bli konge!
Arthur har fått rom i fjerde, jeg bor i femte. Jeg vet ikke om han har utsikt mot havna, slik som jeg. Supplybåten ligger rett utenfor vinduet mitt. Arthur og jeg har akkurat spist middag nede i restauranten. Jeg spurte kokken hva han virkelig var god til. Å lage mat svarte han. Det stemte. Vi har møttes før, Arthur og jeg. Det var på Heksa utenfor Dyrøy. Uforglemmelig frokost. Du har møtt ham på skjermen. Der het han Oluf. Artur har en enestående evne til å blande latter og alvor. I det ene øyeblikket så ligger latteren over bordet som morgentåke over en hedmarksmyr og i det neste er vi inne i ett av livets mysterier. I morgen går vi på scenen. Det kommer til å bli en kanondag, og jeg gleder meg som en guttunge allerede.
Jeg har en erkjennelse jeg vil dele med deg: På ny har jeg funnet ut at jeg har verdens mest fantastiske jobb.
Er du en kollega, vil jeg gjerne høre fra deg.
1 kommentar:
Ahh, skulle ønske jeg var der.
Lykke til med dagen!
M
Legg inn en kommentar