Innoco blogg

Ny bloggadresse!

2010-09-24T16:01:00.002+02:00

Hei alle lesere! Innoco har fått ny nettside, og med det ny bloggadresse. Vi skal fortsette å skrive og håper alle er med oss videre!

Sjekk ut www.innoco.no/blog

Ny bok fra Sjur og Yngve

2010-08-04T11:57:00.002+02:00

Sjur og Yngve har sammen med Patrick Verde skrevet bok om vekstbedrifter. Les mer om den her.

Behovskartlegging på Kviknes Hotel

2010-06-29T12:19:00.002+02:00

I slutten av mai var Maria og Ingvild på Kviknes Hotel i Balestrand og kartla behovene til gjestene. Hotellet er et av Norges vakreste bygninger, eid og driftet av familien Kvikne i 4 generasjoner. Målet med kartleggingen var å oppnå et bedre beslutningsunderlag for en videre strategisk retning.

I løpet av uka gjennomførte vi 30 intervjuer og samtaler med hotellgjester, en rekke observasjoner og undersøkelser i sosiale medier. Det ble på grunnlag av dette identifisert 6 viktige eksisterende kundegrupper og 5 med vekstpotensiale. Noen behov gikk igjen i nesten alle gruppene, mens andre gjaldt kun for enkelte. Til slutt utkrystalliserte det seg noen klare områder som hotellet med fordel kunne utvikle videre. Ikke minst ble også behovet for noen vurderte kostbare investeringer klart tilbakevist underveis.

Behovskartlegging er det første steget i enhver vellykket innovasjonsprosess, og resultatene fra Kviknes kan nå brukes som solid grunnlag for videre utvikling. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Charles Leadbeater om innovasjon

2010-04-29T10:21:00.012+02:00

Leadbeater har klart å endre den strategiske tankegangen til noen av verdens største organisasjoner. Kundebehovet viser seg å være gjeldende for innovasjon uavhengig om vi lytter eller ikke. Dekker ikke vi kundebehov finner de en måte å dekke behovet selv. Vil du vite hvem som oppfant terrengsykkelen?

På innovasjonsturné

2010-04-21T14:16:00.014+02:00

Goodtech er et norsk selskap med bred kompetanse innenfor industrielle løsninger, produktteknologier og miljøløsninger. Som første ledd i en større innovasjonssatsing har de i løpet av seks dager involvert alle ansatte i alle avdelinger til en skikkelig nyskapingsdugnad kalt GI2010.

Sammen med innovasjonsansvarlig Stian Fuglset og konsernsjef Vidar Låte dro Sjur og Ingvild til Åland, Oslo, Bergen, Karlstad og Sarpsborg og møtte alle de 370 goodtecherne. Målet var å samle inn behov de ansatte hadde sett hos sine kunder og potensielle løsninger bedriften kunne utvikle for å dekke disse. God stemning og skaperkraft preget alle samlingene som resulterte i mange nye konseptforslag for bedriften. Sjur koste seg med å finne nye titler på foredraget for hver runde, i tillegg til å introdusere nye begreper på både svensk, norsk og svorsk.

De mange hundre forslagene som kom inn i løpet av innovasjonsturneen skal nå bearbeides sentralt og føres gjennom en utsilingsprosess. Til slutt skal bedriften stå igjen med et lite antall gjennomarbeidede forslag som skal presenteres til en jury bestående av interne og eksterne medlemmer. Målet er så å sette i gang flere større innovasjonsprosjekter med stort forretningspotensial!

Innoco ser fram til en morsom prosess med et svært innovativt norsk selskap!

Innovasjonslitteraturens ti på topp

2010-04-12T16:15:00.009+02:00

Det skrives mye om innovasjon. Enten i form av rene lærebøker eller i mer skjønnlitterære varianter.
Her er vår nåværende ikke rangerte liste. Har du innspill til den så send oss en kommentar:
Curtis Carlson: Innovation
Tom Kelley: The ten faces of innovation
Tom Kelley: The Art of Innovation
Tom Peters: In search of excellence
Tom Peters: Re-imagine!
Clayton M. Christensen: The Innovator’s dilemma
Jim Collins: Good to Great, why some companies make the leap...and others don't
Cynthia Barton rabe: The Innovation Killer, how what we know limits what we can imagine, and what smart companies are doing about it
Jeffrey Moore: Crossing the chasm
Gary Hamel: The Future of Management

Googles mislykkede innovasjoner

2010-03-02T14:52:00.006+01:00

Google er stadig i hardt vær, men er fortsatt ansett som et av verdens mest innovative selskaper. Dette betyr imidlertid ikke at bedriften aldri gjør feil, snarere tvert i mot. I det siste har vi eksempelvis hørt mye negativt om den nylanserte tjenesten Buzz, tidligere kan bedriften skilte med følgende mindre vellykkede innovasjonsforsøk:

Google Coupons: Butikker på Google Maps kunne gi søkere kuponger - hvis de fant dem da..
Google Checkout: Konkurrent til eBays betalingssystem. Resultat: annonseboikott fra eBay.
Google Answers: Å betale for svar man fikk gratis andre steder funka heller ikke..
Google Viewer: Last ned egen software for å se nettsidene i preview før du går inn på dem.
Google Video Player: Brukerne foretrakk andre og bedre løsninger.
Google Voice Search: Ring et telefonnummer og si søkeordet ditt høyt. Klikk på en oppgitt link og få tilgang til søkeresultatet (puh...)

Så hva betyr dette? At Google egentlig ikke er så innovative som vi tror? Selvfølgelig ikke. At en bedrift tør å satse på helt nye produkter og så lanserer dem som uferdige piloter vitner om en kultur hvor prøving og feiling står høyt. Og det er vel nettopp dette som har ført Google opp som en av verdens mest innovative arbeidsplasser. Som PC World poengterer så godt: "Perhaps Google's greatness can be measured by its failures as well as its successes."

Kundeverdi

2010-02-22T11:07:00.012+01:00

Innovasjon tar som kjent utgangspunkt i å finne og utvikle gode løsninger på udekkede behov i markedet. I forbindelse med å avdekke og kvalifisere viktige kundebehov er det imidlertid lett å tråkke feil, ofte fordi en har en lyst til å lage tjenester som dekker egne behov istedet for kundens. Her er et eksempel som viser hvor galt det kan gå:
Sørg for at du dekker dine brukeres behov (fremfor dine egne) slik at dine løsninger gir ordentlig verdi for kundene.

Seminar om Innovasjon i offentlig sektor

2010-02-02T12:38:00.024+01:00

Innoco og UNIConsult inviterer til seminar med fokus på innovasjon i offentlig sektor på Litteraturhuset tirsdag 09.februar.
Seminaret ledes av Sjur Dagestad, professor II i innovasjon ved NTNU og partner i innovasjonsselskapet Innoco.

Med seg har han Dag Østern fra Drammen kommune og Tor Nygård fra Brønnøysundregistrene, to offentlige virksomheter som har lykkes med fornyelse på hver sine områder. I tillegg deltar Kirsten Lexberg og Arne Norrud fra UNIConsult som har lang erfaring med prosjekter i offentlig sektor.

Du vil i løpet av seminaret få svar på spørsmål som:

Hva er innovasjon og hvordan må det forståes i offentlig sektor?
Hva er de fem innovasjonsfundamentene og hvilken betydning har de for oss i arbeidet med innovasjonsledelse- og kultur?
Hva er forskjellen på kreativitet og innovasjon, og hva betyr denne forskjellen for oss?

Vårt mål med seminaret er å bidra til at du som deltaker får inspirasjon og kompetanse som gjør deg bedre rustet i arbeidet med nyskaping i din virksomhet.

Program
09:00 Åpning v/ Arne Norrud, UNIConsult
09:15 Når hodet er fullt av gamle tanker v/ Sjur Dagestad, Innoco
10:15 Jovisst skjer det innovasjon i offentlig sektor v/Kirsten Lexberg, Noctua
10:30 En by i forvandling v/Dag Østern, Drammen kommune
11.00 Elmer og Altinn II v/Tor Nygård, Brønnøysundregistrene
11:30 Hvordan lykkes med innovasjon v/ Sjur Dagestad
12:00 Lunch

Tid/Sted: Litteraturhuset 9. februar kl. 9-13
Pris: kr. 1000 inkl. lunch
kr. 900 eks. lunch

Påmelding: bjorn@innoco.no innen fredag 05. februar.

Innovasjon eller forskning?

2010-01-26T11:25:00.008+01:00

Vi er glade for at ledende norske politikere sier klart fra at ”Norge er avhengige av innovasjon” slik Erna Solberg gjorde på NA24 i forrige uke. Samtidig tror jeg det kan være lurt å rope et lite varsku når politikere til stadighet snakker om innovasjon, forskning og næringsutvikling i et og samme åndedrag:

For de aller fleste virksomheter bidrar forskning i svært liten grad til innovasjon!

Forskningsinstitusjoner, Universiteter og Høyskoler er faktisk en så lite betydningsfull kilde til innovasjon i norske virksomheter at regjeringen så seg nødt til å ”trikse” med figurene i innovasjonsmeldingen for å forklare sammenhengen mellom forskning og innovasjon.

Litt av problemet tror jeg er at politikere har sagt ”forskning og innovasjon” i en og samme setning så mange ganger at de automatisk tror det er en klar og entydig sammenheng mellom disse to begrepene. Denne feilen synes jeg Erna også gjør når hun, slik jeg leser det, presenterer diagnosen som ”lite innovasjon” samtidig som resepten hun skriver ut er ”mer forskning”.

Hvis utfordringen er innovasjon, hva er så svaret?
De tre desidert viktigste kildene til innovasjon er klokkeklare. Det er dine ansatte, dine kunder (brukere for off. sektor) og dine leverandører. Det er med andre ord disse gruppene en virksomhetsleder skal ta tak i hvis han vil lykkes med innovasjon.

Når det gjelder politikken er det flott at Høyre vil bidra til mer innovasjon. Å se nærmere på Innovasjon Norges virkemidler kan for eksempel være et godt sted å starte...

Forskning bidrar helt sikkert også til mye godt i samfunnet. Det er imidlertid feil middel for å bli mer innovative. DET er det gjort mye forskning som viser...

Smaksprøve på Innovasjonsprogram i Trondheim 1. februar

2010-01-12T09:54:00.025+01:00

Den 1. februar holder vi en smaksprøve på vårt innovasjonskurs hos Rica Nidelven hotell i Trondheim. I den forbindelse inviterer vi alle interesserte til en inspirerende time om det å tenke nytt og skape nye muligheter.

Etter mange forespørsler fra enkeltpersoner og bedrifter i Midt-Norge legger vi vårt syvende innovasjonsprogram til Trondheim i samarbeid med NTNU og Rica Nidelven.

Innovasjonsprogrammet vil som tidligere bli ledet av professor Sjur Dagestad, en av Norges mest populære foredragsholdere. Sjurs mål er å sette hjertet ditt i brann, gi deg troen på at du kan klare det umulige og gi deg de verktøyene du trenger for å lykkes med ditt innovasjonsprosjekt.

Praktisk erfaring og studiepoeng ved NTNU
I kurset får du arbeide med et konkret prosjekt av direkte relevans og nytte for din virksomhet. Samtidig får du tilført innovasjonskompetanse med studiepoeng ved NTNU. Denne unike kombinasjonen gir deg både faglig og praktisk erfaring med innvasjon i etablerte virksomheter. Kursbrosjyre i pdf

Tidligere kunder inkluderer en lang rekke offentlige og private virksomheter; Storebrand, Norconsult, Eidsiva, Hamworthy, JCDecaux Innovasjon Norge, Bærum kommune, Nofima m.fl.

Praktisk informasjon
Sted: Rica Nidelven Hotell i Trondheim
Tid: 1. februar klokken 14.00-15.00.
Påmelding: espen@innoco.no

Smaksprøven er selvfølgelig gratis men det er fint hvis du melder deg på til espen@innoco.no slik at vi vet hvor mange som kommer.

God jul!

2009-12-23T11:02:00.001+01:00

”Your country needs innovative minds!”

2009-11-30T14:10:00.011+01:00

Deutsche Bank har nylig utgitt rapporten ”Your country needs innovative minds!” Rapporten gir et godt innblikk i hvordan man ser på innovasjon i Tyskland og hvordan de forskjellige landene i Europa scorer på de offisielle innovasjonsmålingene.

Igjen blir vi påminnet om at det kan stilles mange spørsmål til disse målemetodene, noe denne rapporten også til en viss grad gjør. Det er forunderlig hvordan man på den ene siden har tatt inn over seg at innovasjon ikke er en lineær prossess (i rapporten beskrives innovasjonsprosessen som et komplekst nettverk av veier i en by i motsetning til en bred motorvei som leder rett til mål) mens man på den andre siden tviholder på tanken at det er forskning som er primærkilden til innovasjonsevnen i et samfunn.

Mao en innsatsfaktor + en svart boks av en prosess leder til innovasjon. Sannheten er at det er mange innsatsfaktorer (hvorav forskning og høyere utdanning er én) + en disiplinert, iterativ prosess som leder til innovasjon.

Rapporten kan du lese her:http://www.dbresearch.com/PROD/DBR_INTERNET_EN-PROD/PROD0000000000249777.PDF

Godt nok er godt nok!

2009-11-22T18:13:00.010+01:00

Vet du hvorfor blålysene til politiet er nettopp blå?
Fordi blått lys synes dårlig.

Blålysene ble utviklet av Gestapo under 2. verdenskrig slik at Gestapo kunne kjøre utrykning uten å bli sett av fly fra luften. Likevel er løsningen så god at vi fortsatt bruker den 60 år senere. God nok altså...

Tidligere denne uken fikk vi et prakteksempel på at politiet ikke lenger er fornøyde med "godt nok". For fem år siden (rett etter NOKAS-ranet) advarte politiet om at de manglet et effektivt alarmsystem ved krisesituasjoner og denne uken kom det altså frem at politiet fortsatt bruker faks som varslingssystem.

http://www.flickr.com/photos/sapphir3blu3/ / CC BY-SA 2.0

Dette er jo helt utrolig i 2009 men det er forklaringen som inspektør i Politidirektoratet Erling Fosse ga til NRK jeg finner interessant fra et innovasjonperspektiv:
- Vi har vurdert flere løsninger, og jobbet mye med dem. Dessverre har det vist seg at det har vært høye kostnader, slik at budsjettet har stanset oss så langt

"Ååå, jammen da så... Godt jobbet... Da fortsetter vi jo bare med fax så lenge... Lykke til videre :-)" er vel det lite trolige svaret fra den litt mer operative delen av politiet.

Behov vs. Løsning
Jeg kjenner ikke til hva som faktisk er blitt gjort fra politiets side i akkurat dette tilfellet men jeg mistenker at de har vært opptatt av å designe verdens beste løsning for varsling i alle tenkelige og utenkelige situasjoner. Det er i hvert fall erfaringen fra andre store organisasjoner.

Hadde de brukt like mye tid på å løse selve behovet for varsling er jeg like sikker på at de hadde funnet gode nok løsninger for lenge siden. NRK Beta har f.eks. postet noen forslag som ved første øyekast virker mer effektivt enn fax. Kanskje noen av disse løsningene ville vist seg gode nok over tid også...

Godt nok er ofte akkurat det - Godt nok.

Næringslivsledere: Gode intensjoner om innovasjon

2009-11-18T10:21:00.003+01:00

I følge Ukeavisen Ledelse viser en undersøkelse utført av Accenture at 9 av 10 næringslivsledere mener at innovasjon er viktigere enn å kutte kostnader. Samtidig rapporterer 60% at bedriften har blitt mer risikoavers i det siste. Dessuten mener 73% av respondentene "at de heller videreutvikler eksisterende produktlinjer og tjenester, enn å utvikle nye".

Mye gode intensjoner altså. Men hvor leder de egentlig...?

10 tips for gode workshops

2009-11-17T10:14:00.010+01:00

Innoco gjennomfører mange workshops for bedrifter med innovasjonsbehov. Dette kan være i forbindelse med konkrete prosjekter, kompetanseheving eller strategisamlinger. I en workshop er det viktig at deltagerne sitter igjen med konkrete resultater, kunnskap og inspirasjon til å jobbe videre. Her følger 10 prinsipper vi følger for å oppnå best resultat:

Enkelhet

Som de fleste andre ting i livet er det enkle ofte det beste. Med mange ulike mennesker er det lite hensiktsmessig å gjøre ting vanskeligere enn de er. De deltagerne som har kunnskap om temaet fra før, benytter som oftest workshopen som en anledning til å komplementere denne, mens nybegynnerne får en sjanse til å henge med fra starten. Til slutt vil deltagerne fungere på ca samme nivå.

Tydelige mål og kommunikasjon

Dette er vel neppe en overraskelse for noen, men som fasilitator kan man noen ganger fokusere så mye på innholdet at man glemmer den viktige kommunikasjonen om målet med workshopen. I tillegg må man informere om hvor vi er i løpet av dagen og hva vi har vært i gjennom til slutt. Hvis dette kommuniseres tydelig vil man lettere kunne fokusere på oppgavene i stedet for å bruke energi på usikkerhet rundt mål, mening og for den del når lunsjen skal være.

Priming

Med priming mener vi å danne et felles forventningsgrunnlag for deltagerne. Dette er viktig fordi alle sannsynligvis kommer inn i workshopen med helt ulike tanker om hensikt, innhold og resultater. Hvis man ikke sikrer en felles basis vil det ta lengre tid å få gruppa samstemt. Priming gjøres enkelt ved et innledende foredrag og enkle gruppeøvelser.

Gruppearbeid

Å dele opp deltagerne i mindre grupper i løpet av dagen er viktig av flere årsaker. Det blir eksempelvis flere fora for problemløsing og flere får komme til orde. I tillegg vil det skapes et visst konkurranseelement mellom gruppene. Når gruppearbeidet er ferdig presenterer gruppene for hverandre i plenum.

Ulike deltagere, ulikt innhold

Selv om man kan styre forventninger til en viss grad, er det likevel viktig å ta hensyn til den bakgrunnen deltagerne har. En ingeniør tenker som regel annerledes enn en regnskapsfører. Dette betyr også at man må legge opp innholdet ulikt. I grove trekk snakker vi om mennesker med regelbasert versus problemløsende arbeidsoppgaver. De med regelbasert jobb har ofte ikke like mye trening i kreative øvelser, og man må derfor bruke noe mer tid på forståelse av dette.

Kunder!

Så enkelt, og likevel så vanskelig. Innoco oppfordrer alltid at bedriften tar med kunder i workshopen. Dette fordi kunder sitter på reell kunnskap om behov og verdi. Dette kan vi som innovatører nemlig aldri synse oss fram til selv. En workshop uten kunder blir derfor i beste fall en teoretisk forberedelse til kundeinnsiktsfasen (om ikke dette er gjort grundig på forhånd).

Fleksibilitet

Ideelt sett hadde alt blir som planlagt, ikke sant? Men det skjer jo sjelden, også i workshopsammenheng. Som fasilitator må man være forberedt på å måtte endre dreieboka underveis i prosessen. Kommunikasjonen til deltagerne må fortsatt være klar og tydelig, og dette fordrer at fasilitatorene ikke tar disse beslutningene i plenum. Fokusert fleksibilitet altså!

Tidspress

I gruppearbeidene er det bedre å gi for lite tid til oppgaveløsing enn for mye. Hvorfor? Fordi dårlig tid øker tempoet og dynamikken i gruppene. I det gruppene blir sittende å kjede seg er det vanskelig å få opp den viktige driven igjen.

Lokaliteter

Stor plass for foredrag, og gode muligheter for gruppearbeid er viktig. Dessuten er det jo alltids fint med god tilgang på frukt, mineralvann og en god lunsj midt på dagen.

Resultat: Handling

Inpirasjon og kompetanse er viktig, men holder ikke lenge hvis det ikke fører til konkret handling. Workshopen må derfor munne ut i en handlingsplan med dedikerte ansvarsområder. Dette må baseres på arbeidet så langt og kan være tema for det siste gruppearbeidet. Slik får man eierskap og engasjement til videre satsning.

Det finnes selvfølgelig en haug med andre tips og triks også. Hva er dine erfaringer?

En manual for ledelse av utviklingsprosjekter

2009-10-14T13:40:00.007+02:00

Ingvild gjorde i 2007 en studie av R&D-avdelingen i Tandberg. Resultatet var en manual for prosjektledelse i teknologitunge organisasjoner. 6 prinsipper ble identifisert som de viktigste for en prosjektleder å implementere:

1. Involvering - Alle tverrfaglige utviklingsprosjekter er nødt til å tidlig involvere alle som skal ha noe med produktet å gjøre. Dette betyr alt teknisk personnell, salg, marked og selvfølgelig kunden. Dette gjør at prosessen blir samkjørt og resultatet mer helhetlig.

2. Retningslinjer - Ikke alle beslutninger kan tas i plenum, og det bør derfor eksistere et sett med retningslinjer for en del områder som er bestemt på et høyere nivå. Dette gjøres for å sikre helhet på tvers av prosjektene samt hindre langvarige diskusjoner om subjektive preferanser og lite grunngitte antagelser.

3. Hands-on - En viktig forutsetning for vellykkede utvikklingsprosjekter er tidlig feiling gjennom testing av prototyper. Jo tidligere en modellerer produktet, jo tidligere og billigere identifiserer man områder man bør jobbe med å forbedre. De første prototypene kan og bør lages så enkelt som av papp og teip.

4. Synlighet - En prosess uten kommunikasjon og informasjon underveis vil bli offer for misforståelser, dårlig ressursbruk og forsinkelser. Det er prosjektleders ansvar å samkjøre de ulike prosjektmedlemmene underveis i prosessen ved hjelp av hensiktsmessige kommunikasjonskanaler.

5. Fokus - Uten fokus er det ikke overraskende vanskelig å få noe som helst gjort. Fokus kommuniseres gjennom milepæler og mål. Det er viktig i denne sammenheng å sørge for at hele prosjektgruppen har god forståelse av sine leveranser til bestemt tid, men prosjektleder bør ikke legge seg opp i HVORDAN disse målene blir nådd.

6. Tillit - Med mange oppegående fagfolk på laget er tillit et viktig element for å opprettholde innovasjonsgraden. En prosjektleder eller mellomleder vil og skal ikke ha mulighet til å kunne alt om alle fagfelt som er representert. Detaljstyring vil bare føre til frustrasjon og lite lyst til å foreslå nye måter å gjøre ting på.

Hele manualen kan lastes ned på scribd.com.

Manualen inkluderer inngående beskrivelser av hvert prinsipp, et måleverktøy og en mal for en 5-dagers workshop med alle prinsippene integrert.

Brukerdrevet innovasjon i Lillehammer

2009-09-22T11:46:00.007+02:00

Fredag 18.september arrangerte Innoco i samarbeid med NICe (Nordisk InnovationCenter) seminar om brukerdrevet innovasjon i sports- og opplevelsesindustrien i Håkons Hall i Lillehammer. Seminaret markerte slutten for et tverrnordisk forskningsprosjekt, og flere av de involverte bedriftene deltok med sine erfaringer:

Øyvind Vedvik, Outdoor category Manager i Helly-Hansen, fortalte om hvordan Helly-Hansen utvikler seileutstyr for ekstrembrukere i Volvo Ocean Race, og jakker for skipatruljer i Alpene.

Tanja Kotro, Senior researcher, The National Consumer Research Centre in Finland, presenterte hvordan Suunto, leverandør av pulsklokker og annet elektronisk utstyr til sport og friluftsliv, tar i bruk de ansattes kunnskap og engasjement i utviklingen av produktene.

Tone Lien, Daglig leder i Birkebeinerrittet, snakket om hvordan de involverer brukerne for å videreutvikle arrangementene. Noen av de viktigste nyutviklingene i løpet av arrangementets historie kommer fra deltagere - som for eksempel det nåværende seedingssystemet.

Bo Svensson, Instituttsjef E-tour i Østersund fortalte om arbeidet med å identifisere brukermønstre under skiskyter-VM i Østersund. Publikummere fikk utdelt gps-sendere som registrerte hvor de var og hvilke opplevelser de hadde. Spesielt underholdende var det å se bevegelsesmønstrene som viste hvordan en stor andel av de besøkende kun oppholdt seg på pubber i sentrum - og at toalettfasilitetene var det som genererte mest irritasjon.

Til slutt holdt antropolog Anette Thiis Evensen fra Devoteam DaVinci og Ingvild Sundby fra Innoco et minikurs om hvordan bruke etnografiske metoder i innovasjonsarbeidet. Brukere i kajakkmiljøet ble benyttet som case og kursdeltagerne skulle på grunnlag av videointervjuer- og observasjoner analysere kulturelle trekk ved gruppe. Det ble en aktiv seanse med mange interessante refleksjoner og innspill fra salen.

Vi takker alle deltagere for en inspirerende og faglig god dag!

Forskningsrapporten fra NICe kan lastes ned her: Users‘ role in innovation processes in the sports equipment industry - experiences and lessons

Seminar: Brukerdrevet innovasjon i sports- og opplevelsesindustrien

2009-08-12T13:59:00.005+02:00

18.september arrangerer Nordic InnovationsCenter (NICe) og innovasjonsselskapet Innoco seminar om brukerdrevet innovasjon i sports- og opplevelsesindustrien. Stedet er Håkons Hall i Olympiaparken, Lillehammer.

Brukerdrevet innovasjon er i ferd med å bli en av de viktigste kildene til nye produkter og tjenester i mange ulike bransjer. Et større forskningsprosjekt i regi av NICe har studert brukerdrevet innovasjon i nordisk sports- og opplevelsesbransje og resultatene vil bli presentert på seminaret. I tillegg vil vi høre om praktiske erfaringer fra bedriftene selv.

Forelesere inkluderer
• Tone Lien, daglig leder, Birkebeinerrittet
• Tanja Kotro, Senior researcher om det finske Suunto-caset
• Øyvind Vedvik, Outdoor Category Manager, Helly-Hansen

I tillegg får du et praktisk crash-kurs i hvordan du kommer i gang med brukerdrevet innovasjon i din virksomhet.

Praktisk informasjon
Tid: Fredag 18.september 2009 kl. 10:00-16:30
Sted: Håkons Hall, Olympiaparken Lillehammer
Pris: Deltakerpris er NOK 750,- eks mva inkl. lunsj.

Påmelding
Meld deg på ved å sende e-post til bjorn@innoco.no eller ved å fylle ut skjema her: http://www.innoco.no/Lillehammerseminar

For spørsmål vedrørende påmelding og program, ta kontakt med Bjørn Tiller, telefon 411 23 956.
Velkommen til Lillehammer den 18.september!

Høstens innovasjonsprogram

2009-08-05T12:31:00.008+02:00

Denne høsten setter vi i gang flere innovasjonsprogram, både for individuelle deltagere (åpent kurs) og interne program for enkeltbedrifter. Det første åpne programmet starter i Oslo 3. september. Deltagere inkluderer produktutviklere og innovasjonsansvarlige fra en rekke små og store norske bedrifter. Det er fortsatt noen ledige plasser, ta kontakt med oss hvis du er interessert!

Ta med et eget prosjekt!
Deltagerne i innovasjonsprogrammet gjennomfører et innovasjonsprosjekt i egen bedrift og møtes en gang i måneden over ett år for faglig påfyll og individuell rådgiving.

Studiepoeng ved NTNU
Kombiner praktisk innovasjonskunnskap med formell kompetanse. Vi samarbeider med NTNU og tilbyr 7,5 studiepoeng og vitnemål fra NTNU for bestått oppgave.

For mer informasjon og påmelding: www.innoco.no/kompetanse

Innoco vokser og flytter

2009-08-03T15:42:00.006+02:00

Innoco er i ferd med å vokse ut av våre nåværende lokaler. Den 1.september 2009 flytter vi derfor inn i nye og større lokaler i Pilestredet Park 7. Bygget er den tidligere Kvinneklinikken som etter langvarig oppussing fremstår som et praktbygg. I tillegg til mer plass får vi full tilgang til ulike undervisnings- og møterom som vil benyttes blant annet i forbindelse med våre kurs. Kommende åpne kurs med oppstart den 3.september vil dermed bli i auditoriet på Domus Medica i tilknytning til våre egne lokaler. Vår nye adresse blir: Pilestredet Park 7, 0176 Oslo. Vi gleder oss!

Team = tull?

2009-07-30T12:50:00.006+02:00

Teknisk Ukeblad rapporterer om at teamjobbing kveler nye ideer. Dette kan vel mildt sagt sies å være en sannhet med modifikasjoner. Teamarbeid uten god fasilitering kan unektelig føre til lite radikale nye ideer. Men med kunnskap om hva som må til for å få til riktig flyt og samarbeid vil teamarbeid, brukt i riktig kontekst, i de fleste tilfeller føre til bedre resultater enn om vi sitter alene.

Les mer om teamets betydning for innovasjons prosessen her: vår filosofi.

Hvorfor Brain Storming ikke fungerer og hva du kan gjøre med det

2009-06-30T11:24:00.004+02:00

Idea Champions har laget en liste med 26 grunner til at ”brain-storming sessions” ikke fungerer – og hva du kan gjøre med det.

Her er de tre vanligste grunnene til at det ikke fungerer:

Dårlig fasilitering
Feil (og dårlig artikulert) utgangspunkt
Umotiverte deltakere.

Ikke spesielt overraskende kanskje. Det interessante er imidlertid at det er lett å gjøre noe med:

Finn, tren eller lei en god fasilitator
Sørg for å ta utgangspunkt i riktig utfordring/problem
Inviter mennesker som er opptatt av temaet (ikke tittel men person)

Når vi vet at et godt trenet innovasjonsteam kan produsere over hundre ideer i timen er det dumt å gå i de mest åpenbare fellene...

De neste 23 punktene finner du på http://www.ideachampions.com/weblogs/archives/2009/06/post_12.shtml (engelsk)

Populært morgenseminar!

2009-06-22T10:58:00.009+02:00

For andre gang på under en måned fyllte vi Litteraturhuset i noen morgentimer. Takk til de nesten 300 menneskene som nå har deltatt på våre to morgenseminar og gjort de til en veldig hyggelig opplevelse.Vi synes det er utrolig morsomt med så stor interesse for "vårt" fagfelt.

Forrige torsdag startet med at Morten Holst fra VG multimedia holdt et innlegg om papiraviser; Hvorfor de sliter, hva som gjorde at de havnet i uføret og noen tanker om hva de bør gjøre for å overleve. Foredraget kan du laste ned her:

Mortens Foredrag Morgenseminar 18.06

View more from espenruud1.

Sjur fortsatte med et innlegg om hvor opptatt de fleste bedrifter er av å finne nye ideer/løsninger når de i virkeligheten burde bruke tid på å identifisere kundebehov. Albert Einsteins svar på det hypotetiske spørsmålet "Hvordan vil du gå frem hvis du får én time på å redde verden?" illustrer Sjurs innlegg godt: "Jeg ville bruke 59 minutter på definere problemet og ett minutt på å finne en løsning."

Sjurs foredrag på morgenseminar om innovasjon 18.06.2009

View more from espenruud1.

Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på seminarene og kommer helt sikkert til å gjøre noe tilsvarende igjen til høsten.

Rune Foshaug vil svinge pisken - men hvem fortjener den egentlig?

2009-06-16T10:14:00.021+02:00

I Dagens Næringsliv kunne vi i går lese at Rune Foshaug i Abelia vil svinge pisken over offentlige virksomheter som ikke bruker e-handelsløsninger til offentlige innkjøp. Han mener at gulrot ikke har fungert (han forklarer ikke hva gulroten har vært) og at pisk er det eneste som kan gjøre at det offentlige bruker ehandelsløsninger i fremtiden.

Innledningsvis bruker han mye plass på hvorfor det er bra å bruke ehandelsløsninger til offentlige innkjøp. Han er innom flere argumenter som at transaksjonene blir transparente, det motvirker korrupsjon og ikke minst at det vil bli billigere. Dette virker jo som gode argumenter også for hver enkelt offentlige virksomhet...

Hvorfor er det da så få som bruker det?
"Flere års erfaring viser at det er liten fare for at det blir trengsel på ehandel.no" kommer det frem i artikkelen. For de aller fleste andre virksomheter betyr "null kunder" at du har bommet på i hvert fall et at følgende to områder;

Det er ikke behov for det du leverer
Du leverer en alt for dårlig løsning (verditilbud) på behovet

Jeg kjenner ikke dette området veldig godt men etter å ha tatt en tur innom ehandel.no kan jeg i hvert fall fastslå at verditilbudet er elendig hvis målet er å få nye "kunder" eller øke "omsetningen" fra eksisterende. Fra aller første sekund inne i portalen hadde jeg bare lyst til å gå ut igjen. Det første som slår i mot meg er:

en sak om EU kommisjonen?
en sak om Direktoratet for forvaltning og IKT?
en sak om kriterier for offentlige innkjøpere av IKT-utstyr?

Jeg kan ikke med min beste vilje se hvem dette er interessant for. Det eneste jeg tenker er: Jeg trodde dette var et sted for kjøp og salg av tjenester....

Ville finn.no vært en suksess hvis det på førstesiden var haugevis av artikler om Schibsted (eier), forbrukerombudet osv. som forteller hvor viktig det er at alle i Norge videreselger brukte saker i stedet for å kaste det i søpla? NEI.

Ville finn.no vært en suksess hvis det aller første du måtte gjøre får å se selve produktene var å finne den minste linken på siden hvor det står "markedsplass"? NEI (Den er helt øverst på siden ved siden av en hengelås for de som vil se selv)

Ville finn.no vært en suksess hvis du måtte lese 20 byråkratiske retningslinjer for å bruke tjenesten? NEI

Hva er det derimot som gjør finn.no til en suksess?
Brukeropplevelse, brukeropplevelse, brukeropplevelse.

Jeg tror Rune Foshaug og Abelia har rett i at det er et behov for å gjøre offentlige innkjøp på en mer effektiv, mer transparent og billigere måte enn i dag.

Løsningen kan gjerne være ehandel. For at det skal lykkes foreslår jeg at Abelia legger fra seg pisken og heller fokuserer på å lage en ehandelsløsning for mennesker. Selv offentlige virksomheter består av slike.

Innoco på Facebook og LinkedIn

2009-06-11T09:43:00.010+02:00

I tillegg til bloggen har Innoco laget innovasjonssider på Facebook og LinkedIn. Her legger vi ut informasjon om morgenmøter og seminarer, og inviterer til diskusjon om innovasjon. Hvis du vil drøfte problemstillinger om nyskaping eller ønsker å invitere til egne innovasjonsarrangementer, er det bare å benytte våre sider. Sharing is good!

Link: Innoco på Facebook (bli gjerne fan!)

Link: Innoco på LinkedIn

Nytt gratis morgenseminar på Litteraturhuset

2009-06-09T10:44:00.015+02:00

Torsdag 18. juni holder vi i Innoco et nytt gratis morgenseminar om innovasjon på Litteraturhuset i Oslo:

Det forrige seminaret ble fullt på rekordtid og vi ble nødt til å avvise mange som ønsket å komme. Vi har derfor bestemt oss for å sette opp et nytt arrangement med samme format som sist:

09:00: "Papiraviser: Gårsdagens nyheter eller morgensdagens vinnere?"
Morten har de siste 12 årene arbeidet med strategi og forretningsutvikling i VG og TV2. Morten er også gjesteforeleser på programmet ”Innovasjon og nytenking” som Innoco tilbyr i samarbeid med NTNU.

09:45: "Når hodet er fullt av gamle tanker"
Sjur Dagestad, Professor II i innovasjon ved NTNU, vinner av Reodorprisen og partner i Innoco gir deg et inspirerende og tankevekkende foredrag om hvordan du kommer i gang med vellykket innovasjon i din virksomhet.

Vi avslutter klokken 10.30
Seminaret gir deg inspirasjon, kunnskap og lyst til å tenke nytt på din hjemmebane.

Påmelding
Seminaret er gratis men siden det er begrenset antall plasser ønsker vi at du melder deg på til bjorn@innoco.no (førstemann til mølla).

Telenor vs. Canal Digital 1-1

2009-06-02T12:29:00.005+02:00

I dag har jeg byttet leverandør av telefon og bredbånd fra Telenor til Canal Digital. Det gikk knirkefritt på tre minutter. Det vil si - det virker sånn akkurat nå. Det blir spennende å se om det faktisk er så enkelt...

Canal Digital først:
Jeg ringte å bestilte ny HD PVR boks og bredbånd. Selve avtalen ble gjort muntlig over telefonen (opptak) og var raskt og smertefritt. Kundebehandleren la vekt på at prisene skulle være en del av opptaket før vi begynte så da får vi tro at det ikke var noen skjulte kostnader. De er i hvert fall ikke en del av avtalen så langt jeg kan forstå. HD boksen kommer i løpet av ti dager og bredbåndspakken skulle komme med fri tilkobling. Venter i spenning, men så langt en flott kundeopplevelse :-)

Så til Telenor:
Jeg skulle si opp ADSL og Telefonabonnementet mitt (Det siste etter å ha brukt to år på å overbevise min kone om at fasttelefon er meningsløst). Tenkte det ville bli en langdryg og kronglete affære. Her ble jeg imidlertid svært positivt overasket. Etter å ha fortalt hvem jeg var og hva jeg ønsket måtte jeg bare oppgi fødselsdato så var alt greit.J eg kunne til og med avslutte forholdene i dag hvis jeg ønsket. Nå har jeg imidlertid betalt ADSL og fastpris på telefon frem til 15. juni så da lot vi det være siste dag av avtalen. (Canal Digital skal jo helst være installert før ADSL forsvinner også). Hvis det virkelig er så greit som at lyset slukkes og summetonen forvinner den 15. juni må jeg si at Telenor overgår selv mine villeste fantasier.

Det er fortsatt et par uker til jeg får svaret på om dette virkelig var så enkelt. Jeg venter i spenning.

Jippi for Grande Røys!

2009-05-29T14:14:00.007+02:00

Fornyingsminister Heidi Grande Røys vil ha mer innovasjon i offentlig sektor. Ett av virkemidlene vil være å samarbeide mer med private bedrifter. Flott sier vi! Dette kan føre til bedre forståelse og mer helhetlige tilbud til oss som skal bruke tjenestene.

Dessverre møter vi ofte argumenter om at innovasjon ikke fungerer i offentlig sektor. For eksempel:

1. Kultur
Å snakke om kunde i offentlige virksomheter er ikke alltid like populært. Og mye av innovasjonslitteraturen fokuserer ganske riktig på pengeinntjening og kundefokus. Men dette er kun ord - i realiteten vil vel også det offentlige tilby sine brukere bedre og mer effektive tjenester?

2. Gjenvalg
Å bygge innovasjonskultur tar tid. Og hvem har det når politikeren man jobber for satser på å bli gjenvalgt rett rundt hjørnet?

3. Regelverk
Regler er til for å følges, men ikke alltid i innovasjonssammenheng. Dette kan være vanskelig å svelge, og ikke bare i offentlig sektor. Hvor mange ganger har vi ikke hørt at "vår bransje er helt spesiell" og derfor ikke innovasjonsbar. Men når en av de mest gjennomregulerte bransjene som eksisterer, flybransjen, har endret seg så radikalt de siste årene er det vel også mulig for de fleste andre - også det offentlige.

4. Byråkrati
En viktig forutsetning for innovasjonsevnen er de individuelle pådriverne - de med mennesketekke og nok organisasjonell IQ til å forsere hierarkiske lag og abiatiske avdelingssiloer. Men det er klart at dette blir vanskeligere jo flere lag, komiteer og rapporteringsprosedyrer som innføres - noe offentlige virksomheter må sies å være særdeles ivrige på. For høyere innovasjonsaktivitet bør en derfor sørge for en mer brukervennlig organisasjon for de pådriverne som finnes i enhver virksomhet.

Det finnes imidlertid mange eksempler hvor offentlige virksomheter har iverksatt og gjennomført innovasjonsprosjekter til glede for sluttbrukerne. Skatteetaten er et eksempel på dette.

Uansett ønsker vi forslaget til fornyingsministeren velkommen, og stiller opp når det måtte være!

Tyveriet på Oslo S - en kundevennlig krimføljetong

2009-05-28T10:54:00.022+02:00

For litt over en uke siden opplevde jeg det altfor mange blir utsatt for - tyveri og påfølgende kortsvindel på Oslo S.

Det hele gikk fort:
0850: Billett kjøpt på NSBs automat på Oslo S
0853: tyveri, plattform 7 (morgenrush, tog mot Asker)
0857: 15000 tatt ut på en Nordea-automat
0904: Sperring av kort

Involverte:
- Offeret (meg..)
- En bande på minst 3 (en kodeobservatør, en oppmerksomhetsstjeler, en lommetyv)
- NSB og deres billettautomater
- DnB NOR
- Politiet

Jeg skal ikke her komme med noen raljeringer rundt den åpenbare frekkheten det er å drive organisert kriminalitet mot uskyldige (og ikke akkurat velhavende..) privatpersoner. Jeg vil imidlertid presisere at alle svakheter jeg måtte påpeke hos de ulike aktørene videre i denne teksten ikke måler seg opp mot de kriminelle handlingene tyvene utsatte meg for denne morgenen. Så er det sagt.

Likevel er det interessant å reflektere rundt hvordan de øvrige aktørene i historien oppførte seg videre for å hjelpe meg ut av denne noe uønskede situasjonen.

NSB: farlige billettautomater
Jeg har ofte irritert meg over de åpenbare svakhetene ved NSBs billettautomater. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har stått i kø bak mer eller mindre erfarne automatbrukere som rett og slett ikke får ut billett før toget entrer perrongen. At NSB krever 20 kroner mer for billett kjøpt på toget gjør ikke situasjonen mindre frustrerende.

Er det brukerne som er for dumme i dette tilfellet? Nei, selvfølgelig ikke. Om vi så er unge, gamle, travle, stressa, svaksynte eller rullestolbrukene skal hjelpemidlene rundt oss være nettopp det - hjelpende. Vi vet at i en brukertest skal det 6 brukere til for å avdekke 80% av brukerproblemene. To brukertester er altså en kjempeforsikring mot frustrerte kunder og lønnskostnader rundt opplæring (NSB har satt en "veileder" ved hver automat på Oslo S.. Veldig økonomisk..).

Men frustrasjon over dårlig brukergrensesnitt blir bagatellmessig i forhold til personlig sikkerhet. For i tillegg til dårlig brukervennlighet på skjerm er kodetastene ved kortbruk plassert så høyt og så laglig til for innsyn at man fort blir et lett bytte for tyveribandene som frekventerer Oslos jernbanestasjoner (at dette er et problem har man tydeligvis innsett siden automatene nå har fått pålimt en skråskjært plate som skal gjøre innsyn vanskeligere). Selv om det ikke er tvil om hvem som har mest skyld i disse tilfellene, viser det tydelig hvordan brukerfokus ikke bare gir gode kjøpsopplevelser, men også er nødvendig for å sikre brukernes sikkerhet i det offentlige rom.

(For eventuelle lesere fra NSB: Dette er mer enn kritikk av produktutviklerne som har laget automaten enn NSBs virksomhet. Har overhørt mange sinte samtaler mellom passasjerer og uforskyldte konduktører om disse automatene, og dere har min fulle sympati!)

Politiet: Effektiv behandling i offentlig sektor
Jeg gikk samme dag til Grønland Politikammer og anmeldte forholdet. Fyllte ut et standardskjema og fikk beskjed om at jeg ville få anmeldelsen i posten 2 dager senere. Fikk det 4 dager senere, men med en helligdag i mellom skal jeg ikke klage. 2 arbeidsdager deretter lå også henleggelsen i postkassa. Ikke veldig overraskende, selvfølgelig litt skuffende, men veldig effektivt - det skal de ha. At jeg synes man bør ta mer tak i tyverivirksomheten på Oslo S bør jeg kanskje ikke nevne, men så var det dette med lave forventninger da.. Jeg forventer at politiet har viktigere ting å fokusere på, så da blir jeg ikke veldig overrasket over utfallet. Det viktigste for meg var å få anmeldelsesnummeret for prosessen videre med banken min.

DnB NOR: Uventet, men fantastisk kundeopplevelse
Etter å ha hørt diverse skrekkhistorier om banker som mener man har vært grovt uaktsom når man virkelig ikke har vært det, og som ikke får somlet seg å tilbakebetale stjålet beløp før det har gått opptil 3 måneder, var jeg unektelig litt nervøs i møtet med institusjonen som kom særdeles dårlig ut i siste nasjonale kundeundersøkelse. For å få tilbake pengene mine (minus 800 i egenandel, om jeg var heldig) måtte jeg fylle ut et skjema og referere til anmeldelsenummer. Jeg brukte lang tid på dette og forklarte i minste detalj alle hendelser jeg kunne komme på. Dagen etter gikk jeg til nærmeste kundesenter for å følge opp saken face to face. Etter å ha snakket med en relativt sur kundebehandler ("men det får ikke JEG sjekket - da må du trekke kølapp til rådgiver!") fikk jeg snakke med en rådgiver som kunne fortelle meg at saken var behandlet og pengene var overført på kontoen min.

Wow. Det var mer enn jeg forventet - mye mer. Endelig på kontoret kunne jeg ganske riktig konstatere at hadde jeg fått en mail fra DnB NOR i løpet av morgenen om at pengene var overført og registrert på kontoen - under 24 timer etter at jeg hadde sendt inn skjemaet. Etter å ha sendt et særdeles positivt svar til behandleren følte jeg for å dele opplevelsen med alle mine Facebook og Twitter-venner. I løpet av noen få minutter kunne 200 mennesker få ta del i opplevelsen min med Norges største bank - en svært positiv opplevelse. Mange kommentarer fulgte, de fleste preget av svært positiv overraskelse. Moral? At i den nye sosiale mediehverdagen vil både gode og dårlige kundeopplevelser bli delt med veldig mange på veldig kort tid.

Det skal sies at jeg enda ikke er i mål med all oppfølgingen etter forrige ukes hendelser. Overføringen fra DnB NOR gjaldt bare VISA-kortet, for Mastercardet er det helt andre prosedyrer. Som kunde hadde jeg selvfølgelig ønsket at dette kunne ordnes samtidig. I tillegg må jeg skaffe nytt førerkort som betyr enda et spennende møte med offentlig sektor. Og så har jeg OBOS-kort, Sats-kort, diverse kafekort (jada, de er nok tapt for alltid - tyvene får seg en gratis kaffe på Stockfleths om 4 klipp), Choicekortet (måtte ha for å få gratis nett i Tønsberg, Stordalen er en luring) og selvfølgelig månedskort.

Selv om opplevelsen alt i alt ikke har vært noe jeg ønsker å gjenta med det første, har jeg lært mye om god og dårlig kundebehandling og fått enda mer å tenke på i forhold til brukerfokus og universell design. Og så har jeg produsert den lengste blogposten til dags dato - takk til alle involverte som har bidratt til det!

Finanskrise i Sandefjord?

2009-05-26T09:14:00.006+02:00

22. juni holder Sjur foredraget "Endelig finanskrise - Den ideelle tiden for innovasjon og kreativitet" på Hjertnes kulturhus Sandefjord. Foredraget er en del av Citisense som holdes i Sandefjord den 21. og 22. juni.

Populært frokostseminar!

2009-05-24T14:29:00.010+02:00

På onsdag var det tid for frokostseminar om innovasjon på Litteraturhuset. Interessen var stor, og seminaret ble fort fullt, selv etter å ha flyttet til en større sal. Til alle vi var nødt til å si nei til; Det kommer nye sjanser!

Seminaret startet med Stig Roar Wigestrand fortalte om hvordan eksperttenking kan ødelegge innovasjon. I stedet for å se utfordringer med nye øyne fortsetter eksperten med det hun alltid har gjort og kan best. Illustrert med vakkert og nyskapende fiolinspill var foredraget en flott start på dagen. For å lese mer om Stig Roar: www.tenksmart.no

Stig Roars foredrag på frokostseminar om innovasjon

View more from espenruud1.

Sjur fortsatte med et foredrag om hvor vanskelig, men viktig det er å tenke nytt. Historiene fra helsesektoren poengterte dette godt. Sjur var ellers i storform og vekket latteren i salen flere ganger i løpet av seansen.

Sjurs foredrag på frokostseminar om innovasjon

View more from espenruud1.

Produktinnovasjon mot tjenesteinnovasjon – innlegg 5 – tjenester kan ikke lagerføres

2009-05-15T15:53:00.007+02:00

I følge BI er det slik at tjenester ikke kan føres i varelageret (sitat): Inability to inventory

Jeg er enig i at en tjeneste ikke kan lagerføres på en slik måte at man kan gå inn på lageret og se den fysisk. Nå risikerer vi å komme opp i en avgrensningsproblematikk her mellom hva som er tjeneste og ikke.

Det som jeg har vanskeligheter med å rydde opp i er elementer som:
Noen har beskyttet måter å lage ulike ting på. Cooper har beskyttet stage-gate-prosessen og mottar penger for det. Eieren må lagerføre rettigheter (som er usynlige og som ikke er produkter).
Selv mottar jeg royalty for ulike oppfinnelser. Hoveddelen av disse er ikke fysiske produkter. Dvs. jeg tjener penger på tjenester og må lagerføre (i regnskapet) rettighetene for disse.

For å si det enkelt: Hvis et selskap tjener 10 mill./år på inntekter som ikke kommer fra salg av fysiske produkter eller fra aksjeutbytte men fra patenter, mønsterbeskyttelser og rettigheter til utøvelse av tjenester eller måter å drive prosesser på, hva skal det lagerføre dette som?

La oss ta et tenkt tilfelle:
Busselskapet Gule Busser AS får rett til å drive transport i Øvre Hallingdal.
Fra før av har de rett til å drive transport i 18 andre områder i Norge.
At busstransport er en tjeneste tror jeg er uproblematisk å akseptere.
Spørsmålet mitt er: Er retten til å utøve tjenesten noe som selskapet skal lagerføre?

Jeg vet at eksemplene over ikke er verdens beste og ønsker å kaste ballen videre til deg som leser:
Kan virkelig ikke tjenester lagerføres?
Hvis ikke: Hvorfor ikke?
Hvis de kan lagerføres, vil jeg gjerne høre eksemplene.

Jeg gleder meg til kommentarene

Produktinnovasjon mot tjenesteinnovasjon – innlegg 4 - eierskap

2009-05-14T16:24:00.004+02:00

I følge BI er det slik at fysiske for produkter vil man oppleve at: (sitat): Ovnership changes from seller to buyer (sitat slutt), mens for tjenester er det (sitat): No transfer of ownership (sitat slutt).

Det er allment akseptert at når du kjøper en badeand, så er du den nye eieren til badeanda. BI mener at en tjeneste ikke kan bli din eiendom, og at den vil bli konsumert der og da. En vanlig tanke i forbrukssamfunnet, kanskje, men den passer ikke helt for alle tjenester. BI uteksaminerer hvert år en rekke studenter. Jeg håper virkelig at studenten har eiendomsretten til det faglige påfyllet de har fått. For på motsatt side, hvis de ikke har det, risikerer de å kunne bli saksøkt av faglæreren når de anvender kunnskapen.

Når mine kunder kommer på foredrag, setter jeg stor pris på at de tar eierskap til det jeg forsøker å overbringe og de får selvfølgelig kopi av foredraget.

Når man kjøper en badeand, får man eiendomsrett til anda, men ikke til produksjonsverktøyet. Verktøyet tilhører fabrikken. Når man kjøper en utdannelse får man eiendomsrett til kunnskapen, men studentene eier ikke kurset. Det er det BI som eier.

Produktinnovasjon mot tjenesteinnovasjon – innlegg 3 – forbruk av varen

2009-05-13T10:53:00.002+02:00

I forrige innlegg hevdet jeg at BI setter feil briller på nesa når de meisler kløften mellom tjeneste- og produktinnovasjon ennå dypere.

I invitasjonen til samlingen 13.5 står følgende:
Produkter: Produced first, consumed later
Tjenester: Simultaneous production and consumption

La oss forfølge studie-tjenesten.
Når BI lager et kurs, ligger det hundrevis, ja kanskje tusenvis av timer i forberedelse bak kurset. Selve gjennomføringen av kurset er en liten del av hele jobben. For studentens vedkommende får vi håpe at tjenesten har gitt mer varige effekter enn kun øyeblikkelig konsum.

Som foredragsholder legger jeg betydelig tid ned i å lage nye foredrag eller tilpasse foredrag til kundens behov fra egen database. For et vanlig foredrag på en time ligger det mellom 1 og 2 dager med jobb rundt foredraget. Jeg skrev dette innlegget på flyet hjem fra Stavanger etter å ha holdt et foredrag på 1 time. Jeg kom dagen før og har jobbet ca. 6 timer med foredraget i forkant. Totalt sett omfatter dette foredraget ca. 16 timer for mitt vedkommende. Mellom 5 og 10% av jobben blir produsert der og da og delvis konsumert der og da. Jeg håper at deltagerne på samlingen i Stavanger har fått nytteverdi ut over det øyeblikkelige konsumet på den måten at de konsumerer det faglige innholdet i dagene og årene som kommer.

Nås SAS flytter deg fra Oslo til Tromsø forbruker du reisen der og da, men det ligger mengder av arbeid både før og etter flyturen. Når et bilverksted gjør 15.000 km service på bilen din, er dette noe du skal kunne tære på den neste 15.000 km. Tryggheten du for eksempel føler du får ved å bruke et merkeverksted forfølger deg i hele perioden.

Jeg vil hevde at tjenesten kan bli produsert uavhengig av når den forbrukes.

70% tjeneste, 30% produkt

2009-05-13T10:51:00.001+02:00

Det snakkes om at det gjøres så mye på produktinnovasjon og lite på tjenesteinnovasjon. Det påpekes også at det vi kjøper består 70% av tjenesteelementer og 30% av produktelementer. Dette varierer selvfølgelig sterkt fra leveranse til leveranse.

Når tjenestesiden har økt til nevnte 70% betyr det at det ligger masse innovasjon bak. (Innovasjon betyr enkelt sett fornyelse). Mye av denne innovasjonen er utført fordi de som har gjort dette, ikke har skilt mellom produkt og tjeneste.

Vårt selskap har 4 ansatte og leverer kun tjenester. Vi har aldri noensinne utviklet våre leveranser som tjenester, men vi har brukt de samme verktøyene man bruker for å utvikle produkter. Vi har altså i vår egen bedrift kun drevet med tjenesteinnovasjon, men det har aldri vært behov for å se på det som noe spesielt i forhold til produktinnovasjon.

Produktinnovasjon mot tjenesteinnovasjon – innlegg 2 – sammenligning av produkter

2009-05-11T16:36:00.011+02:00

I forrige innlegg hevdet jeg at BI setter feil briller på nesa når de meisler kløften mellom tjeneste- og produktinnovasjon ennå dypere.

BI skriver i sin invitasjon at for tjenester er det ’difficult to judge quality before purchase’ mens materielt dominante løsninger ’Enables comparison before purchase’. Jeg mener dette er uriktig. La oss ta en titt på noen tjenester:

Studiene ved BI
En utdannelse ved BI er en tjeneste (i hvertfall i min verden). I prosessen med å velge studiested og studium er det svært vanlig at man forsøker å vurdere kvaliteten på det produktet man er i ferd med å anskaffe seg - nemlig utdannelse. Studiesteder rangeres og kniver om bedre posisjoner og høyere kvalitet på studiene.

Foredrag
Undertegnede holder ca. 100 foredrag i året. Er det noe jeg opplever nærmest daglig, så er det vurdering av kvalitet. Word of Mouth er en av de viktigste vurderingskriteriene (kunden kjøper fordi de har fått anbefaling fra noen de kjenner). På konferanser har man tilbakemeldingsskjemaer og foredragsholderne rates. Referanselisten min med tilbakemeldinger er på 12 sider. Det kaller jeg comparison of quality.

Flyreise
Noen foretrekker Ryanair, mens andre synes de er ulidelige å reise med. Noen velger private helsetjenester fordi de offentlige ikke holder mål. Ja, selv den svarte polske vaskehjelpen er utsatt for sammenligning.
Ja, vil noen si. Jeg forsøkte å vurdere, men jeg bommet. Jeg fikk ikke vurdert vaskehjelpen min godt nok. Hun viste seg å være uærlig. OK. Men, hva med BMWen din da? Har den noensinne gått i stykker? Hvis jeg sier 'gearkasse', får du rykninger i munnviken da? Eller sitronpressen din fra Alessi. Vurderte du hvor god den var til å presse sitronsaft med? Ikke det nei? Bena knakk, sier du.

Jeg mener at tjenester utsettes konstant for vurdering, og man kan vurdere kvaliteten både på en tjeneste og på et fysisk produkt. At man ikke gjør det, eller gjør en dårlig jobb i forbindelse med vurderingen, ja se det er en helt annen sak.

Produktinnovasjon mot tjenesteinnovasjon

2009-05-11T16:21:00.003+02:00

For noen dager siden fikk jeg en invitasjon til et seminar på BI den 13. mai hvor et nytt innovasjonsnettverk innen serviceinnovasjon vil bli introdusert. Initiativet er utvilsomt viktig, men under lesingen av dokumentene måtte jeg stille meg følgende spørsmål: Hva i all verden er det de holder på med?

Kort fortalt, sitter jeg igjen med et sterkt inntrykk av at dette programmet her bidrar til ytterligere å lage et skille mellom tjenesteinnovasjon og produktinnovasjon. Vi har tradisjonelt hatt en stør kløft mellom innovasjon av (les gjerne fornyelse av) tjenester og produkter. De som driver med tjenester har kunne fortalt seg selv at de eksemplene og verktøyene produktsiden benytter ikke vil kunne gjelde på tjenestesiden.

Selvfølgelig er det forskjeller mellom tjenester og produkter. Det er ikke det jeg vil til livs. Jeg vil derimot fremme følgende påstand: Produkter og tjenester har så mange fellestrekk at de fleste av innovasjonsverktøyene kan benyttes på begge områdene. Slik jeg forstår satsningen, kommer den til å til å trekke med seg bedriftene i motsatt retning, nemlig å meisle en dypere kløft mellom service og tjeneste.

I invitasjonsmaterialet (som jeg fikk på mail) står bl.a. følgende å lese:
Materielt dominante løsninger er: (sitat)
Defined by their physical form
Enables comparisons before purchase
Produced first, consumed later
Ownership changes from seller to buyer (sitat slutt)

Ikke-materielt dominante løsninger er: (sitat)
Fewer tangible components
Difficult to judge quality before purchase
Simultaneous production and consumption
Inability to inventory
Time-dependent
No transfer of ownership (sitat slutt)

Jeg mener dette er feil og vil underbygge påstandene i etterfølgende blogginnlegg de neste dagene.

Studenter vil jobbe hos gigantene

2009-05-07T16:40:00.005+02:00

Universum har kommet med årets jobbundersøkelse for norske studenter. StatoilHydro havner som vanlig på topp hos ingeniørene og økonomene, mens Google er mest poppis for IT-studentene. Hvorfor er det slik at det er de samme store bedriftene som til stadighet troner øverst på disse listene? 'Egen bedrift' ses ikke engang på lista. Samtidig klatrer Innovasjon Norge opp fra 8. til 6. plass hos økonomene. Vi vil kanskje ikke starte selv, men gjerne legge til rette for at andre kan gjøre det?

En forklaring til at de store bedriftene gjør det så bra er selvfølgelig at 'alle' kjenner til dem (= lett å krysse av på et skjema) samt at 'alle' profesjoner er representert internt (= studenter fra alle studieretninger er potensielle nye ansatte). Sannsynligvis er det ikke Statoil som er det hotteste for de enkelte studieretningene på NTNU, men mange nok andre og tredje-prioriteringer gir bedriften en sterk posisjon på tvers av fagfeltene.

Obama og innovasjonen

2009-05-07T13:13:00.006+02:00

Obama snakket ikke overvettes mye om innovasjon under valgkampen, men i det nye økonomiske klimaet har temaet fått en sentral plass hos den nye administrasjonen. 27.april holdt presidenten en tale hos National Academies of Science i Washington D.C. hvor han lovte $21,5 nye milliarder til forskning og utvikling - den største satsingen i USAs historie i følge han selv. Målet er å få opp prosentandelen av BNP til 3% samt ha den største andelen universitetsstudenter i verden innen 2020.

Obama lovte også $15 milliarder mer til forskning og utviklingen innen fornybare og rene energikilder. Som i valgkampen fokuserer han på sammenhengen mellom nye arbeidsplasser og ny og miljøvennlig teknologi.

Om statlig støtte fører til mer innovasjon eller ikke er jo alltid et yndet diskusjonstema, men det er ikke mye tvil om hva presidenten mener:

“For we must always remember that somewhere in America there’s an entrepreneur seeking a loan to start a business that could transform an industry — but she hasn’t secured it yet. There’s a researcher with an idea for an experiment that might offer a new cancer treatment — but he hasn’t found the funding yet. There is a child with an inquisitive mind staring up at the night sky. Maybe she has the potential to change our world — but she just doesn’t know it yet.

As you know, scientific discovery takes far more than the occasional flash of brilliance — as important as that can be. Usually, it takes time, hard work, patience; it takes training; often, it requires the support of a nation.

But it holds a promise like no other area of human endeavor.”

Ingen kan få sagt det så bra som han Barack!

Kunden har alltid rett

2009-04-28T06:42:00.004+02:00

Da jeg fylte 15 år (det var i 1976), fikk jeg beskjed fra far min om at nå var det på tide å begynne å jobbe. Han hadde vært innom hos den lokale jernvareforretningen, Mentz Jørstad, og ordnet med jobb for meg som hjelpegutt på lastebilen. Vi kjørte rundt i en Bedford, maken til den på bildet.

Syvende far i huset var Bernhard Bakken. Bernhard var eldre enn Babylon og hadde tilbragt hele sitt liv som kjøpmann. Vi hadde respekt for Bernhard. Jeg hadde ikke vært mange dagene i butikken før Bernhard en dag tok meg til side for å gi meg en liten opplæring. Han fortalte meg at kunden var det aller viktigste vi hadde. Han lærte meg at ingen har noensinne vunnet en diskusjon med kunden. Det aller viktigste var allikevel: ’Du må alltid huske, Sjur, at kunden har alltid rett.’

Etter hvert som årene gikk skjønte jeg innholdet i Bernhards råd bedre og bedre. Man kan lure på hvorfor jeg aldri glemte episoden. Jeg tror den viktigste grunnen til at jeg husker det som skjedde var at jeg ble sett. Jeg var ikke den nederste på rangstigen, en ubetydelig hjelpegutt som kom på torsdag kveld og på lørdager. Jeg var viktig. Jeg var en like viktig brikke for at vi skulle lykkes som det Reidar var. Reidar var sjåføren og bestemte hva jeg skulle gjøre.

Etter at jeg hadde vært hos Mentz Jørstad i et halvt års tid, fikk jeg en dag med meg en konvolutt hjem. Da jeg åpnet den fant jeg hundre kroner og en lapp hvor det stod:’ 100,- ekstra for blid og villig. Bernhard Bakken.’ Jeg kunne gått gjennom ild og vann for Bernhard.

Husk Bernhards råd: Kunden har alltid rett.

Gratis frokostseminar på Litteraturhuset

2009-04-27T13:51:00.021+02:00

Onsdag 20. mai inviterer vi i Innoco til gratis frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo:

09:00: "Hvordan bli en god innovatør?"
Stig Roar Wigestrand, dr. i kreativ psykologi, erfaren jazz fiolinist og venn av Innoco gir deg et innsiktsfullt foredrag om hvordan akkurat du blir en god innovatør.

09:45: "Når hodet er fullt av gamle tanker"
Sjur Dagestad, Professor II i innovasjon ved NTNU, vinner av Reodorprisen og partner i Innoco gir deg et inspirerende og tankevekkende foredrag om hvordan du kommer i gang med vellykket innovasjon i din virksomhet.

Vi avslutter klokken 10.30

Seminaret gir deg inspirasjon, kunnskap og lyst til å tenke nytt på din hjemmebane.

Påmelding
Seminaret er gratis men siden det er begrenset antall plasser ønsker vi at du melder deg på til bjorn@innoco.no (førstemann til mølla).

Sterkt Hjernearbeide foraarsager hos Kvindene ikke alene Ildebefindende men gjør hende direkte Syg.

2009-04-19T21:58:00.003+02:00

I 1885 tok Anna Ree artium som første kvinnelige artianer. Før den tid var artium regnet som en modenhetsprøve for menn. I 1886 døde Anna av hjernehinnebetennelse. Kritikerne lot ikke vente på seg og kunne trekke følgende konklusjon: Sterkt Hjernearbeide foraarsager hos Kvindene ikke alene Ildebefindende men gjør hende direkte Syg.
Det var i 1886 og vi kan le av det. Hva så med vår egen Anette Sagen og jentenes muligheter for å utøve hoppsporten?

Kjære leser. På vegne av mennene må jeg be om unnskyldning for hvordan enkelte av oss misbruker sin makt. Selvfølgelig skal jentene få hoppe på lik linje med gutta. Jeg støtter fullt ut Bjørns forslag om å ikke bevilge en krone mer til hoppsporten før jentene får like forhold som gutta.

Noe å tenke på over helgen...

2009-04-17T10:38:00.003+02:00

Jeg hørte Hans Rosling på BIA dagen for et par år siden men blir like fascinert hver gang.

NB: Hans gjør at du kanskje endrer ditt syn på verden...

Verdens mest innovasjonsvennlige land

2009-04-16T09:19:00.005+02:00

Her er de ti mest innovasjonsvennlige landene i følge Boston Consulting groups Global Innovation report:

1. Singapore
2. South Korea
3. Switzerland
4. Iceland
5. Ireland
6. Hong Kong
7. Finland
8. United States
9. Japan
10. Sweden

Kjenner at jeg blir skeptisk til hvilke faktorer som er gjort gjeldende i denne rapporten.

Mest innovative selskap

2009-04-15T09:19:00.004+02:00

Her er listen over de 25 mest innovative selskapene i følge Businessweek.

1. Apple
2. Google
3. Toyota
4. Microsoft
5. Nintendo
6. IBM
7. Hewlett-Packard
8. Research in Motion
9. Nokia
10. Wal-Mart Stores
11. Amazon.com
12. Proctor & Gamble
13. Tata
14. Sony
15. Reliance Industries
16. Samsung Electronics
17. General Electric
18. Volkswagen
19. McDonald’s
20. BMW
21. Walt Disney
22. Honda Motor
23. AT&T
24. Coca-Cola
25. Vodafone

Endelig aktuelt med en miljøvennlig bil..

2009-04-13T16:32:00.007+02:00

Tesla S: Her sier vel egentlig bildet mer enn tusen ord. Likevel legger jeg med et par ord og tall:
- 0-60 mph in 5.6 seconds
- Seats 7 people
- More Cargo space than station wagons
- 2X as efficient as hybrids

50.000 dollar (ingen norske avgifter) og levering fra 2011.

Regner med at Think er historie da...

Fra nå av er det slutt!

2009-03-28T08:05:00.007+01:00

For mange år siden utviklet jeg sykkelhjelmer. På et møte hos en verktøymaker i Italia fikk jeg se en hjelm som en av våre konkurrenter var i ferd med å lansere. Den var vakker i linjene og fikk vår egen hjelm til å ligne en melsekk. På den tiden bestod hjelmen av to deler: EPS-klossen (Ekspandert Polystyren, les gjerne isoporklossen) og et plastskall i fine farger som lå utenpå. Disse delene var limt sammen. Konkurrentens hjelm hadde de samme delene, men de var støpt sammen. Siden de to delene altså var smeltet sammen var konkurrentens hjelm betydelig sterkere enn vår i tillegg til at den var slankere.

Tilbake i Norge tok jeg med meg noen plastskall til EPS-leverandøren vår og fikk ham til å smelte plastskallet sammen med EPS-klossen. Vi fikk noen stygge, men usedvanlig sterke hjelmer ut av maskinen den dagen. Jeg overdriver ikke når jeg påstår at den nye hjelmen var 3-4 ganger sterkere enn hva den normalt ville vært.
Jeg tok med meg prototypen til min sjef. Stolt som en hane tok jeg først en ordinær hjelm og slo mot pultkanten. Hjelmen knakk som forventet. Deretter tok jeg den nye, stygge men sterke prototypen og gjorde det samme. Hjelmen fikk kun en liten hvit stripe på toppen. Sjefen min så på meg. Han tenkte seg om et par sekunder og brølte deretter til meg: ’Sjur Dagestad. Fra nå av forbyr jeg deg å jobbe med sykkelhjelmer!’ Det ble som han sa. Dette var den siste hjelmen jeg lagde. Fortsatt, den dag i dag lurer jeg på hva som virkelig skjedde. En ting var at jeg ikke hadde forankret dette med ham. Jeg ønsket å overraske ham med noe som jeg opplevde som svært positivt. I Italia hadde vi sett på konkurrentens hjelm sammen og vi hadde begge konkludert med at konkurrentens hjelm kom til å gi oss økt konkurranse.

Har du innspill, setter jeg pris på å høre fra deg. Historien forteller om pådriverens dilemma i organisasjoner. Jeg forankret prosessen for dårlig. Min sjef fikk den nye prototypen kastet på seg som julekvelden på kjærringa. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor det gikk som det gikk. Jeg er tross alt ingeniør, ikke psykolog.

Perfekt levert

2009-03-23T22:03:00.005+01:00

Kjære leser. I Innocos verden henger kundens behov høyt. Svært høyt. Det er på grunn av kundene våre vi eksisterer. Vi (og du) leverer verdi til kunden din og belønnes til gjengjeld med lojalitet, penger, ros og Word of Mouth.

På en samling hos en av våre kunder, Berg-Hansen, dukket det opp en historie som beskriver oppfyllelse av kundens behov på en meget elegant måte. Hos Berg-Hansen lever de av fornøyde kunder:

En kunde fra oss hadde reservert billett Brønnøysund-Oslo-Brønnøysund. Han hadde bestilt flexbillett for å kunne ombooke hvis det var nødvendig. Utreisen gikk helt normalt. Han kom fram til sin destinasjon når han skulle. Kunden hadde booket retur fra Oslo kl. 19.20 for så å ta siste flyet fra Trondheim til Brønnøysund. Jeg var tilfeldig på jobb den kvelden og tok opp køen før jeg gikk hjem. Der var det nettopp kommet en melding på hans bestilling om at flyet hans var kansellert fra Oslo. Da det var en halv time til siste flyet fra Oslo dvs. kl. 20.00 skulle gå og der var det bare 2 plasser igjen måtte jeg gjøre noe og det fort. Jeg ringte kunden samtidig som jeg ombooket ham til avgangen kl. 20.00. Han satt da i en kafeteria i avgangshallen og ante ingen fare. Jeg fortalte han at flyet hans til Trondheim var kansellert. Han protesterte på det da det ikke var kommet opp noen melding på skjermen om at noe sånt var på gang. Men her er det noe som skjer sa han - min flight blinker på skjermen og en masse reisende reiser seg og strømmer bort til billettkontoret - og den køen… Da var det sant allikevel at flyet var kansellert. Hva skal jeg gjøre nå sa han - jeg må jo hjem i kveld. Bare ta det med ro du sa jeg - jeg har allerede booket deg om til avgangen kl. 20.00 og da det nå bare er noen minutter til avgang kan du bare begynne å bevege deg til utgang 26 og ha en riktig god tur hjem. Dette er Berg-Hansen det, sa han og takket og takket…. Nå rekker jeg allikevel siste flyet fra Trondheim, hurra...

Norges mest innovative byer?

2009-03-22T21:48:00.005+01:00

McKinsey har nettopp lansert en rapport som tar for seg verdens mest innovative områder - herlig visualisert i ekte Rosling-stil. Undersøkelsen baserer seg på grad av bedrifts- og patentdiversitet kombinert med grad av patentvekst, og ikke overraskende er det Silicon Valley som topper lista. McKinsey har kategorisert ulike innovasjonssoner, de snakker om "shrinking pools" (ikke bra..), "silent lakes" (relativt dødt..), "hot springs" (lite, men på vei oppover) og "dynamic oceans" (Silicon Valley-land).

Men hvor befinner Norge seg? Det er ikke lett å finne noen norske representanter blant de bittesmå sirklene på Europa-kartet, men Trondheim berger akkurat en plass som "hot spring" med 7% patentvekst fra 1997 til 2006. Byens lave diversitet trekker imidlertid ned, og må se seg slått av Oslo her. Men Oslo har bare 4% vekst og kategoriseres derfor som et (lite flatterende) krympende basseng.. Veldig oppløftende på Norges vegne er altså undersøkelsen ikke. Vi får trøste oss med at innovasjon heldigvis handler om langt mer enn antall patenter...

Vann på kartong!

2009-03-19T21:55:00.004+01:00

Dette bildet dumpet ned fra Kitsune Noir for noen dager siden. Vann på kartong! Oioi, så mye bedre enn vann på flaske sier de. Og miljømessig er det mulig det er det. Men vil kundene ha det?

Etter å ha hørt en historie fra en fransk brand manager tviler jeg på det. Han hadde nemlig prøvd akkurat dette, selge vann på kartong. Fokusgrupper var gjennomført og markedsdata finkjemmet før lansering - det var ingen tvil om at dette ville bli en suksess! Men da kartongene kom i butikken var det ingen som kjøpte dem. Hvorfor ikke?

Etter mye grubling og endelig noen faktiske behovstester viste det seg nemlig at kundene ikke ville drikke vann de ikke kunne se. Vann er forbundet med renhet og det er et menneskelig behov å være trygg på at vannet er rent før man putter det i kroppen. Vi har med andre ord behov for helt klart og gjennomsiktig vann, noe vi kun får sjekket ved transparent emballasje. Melk har vi derimot et annet forhold til.

Men fordi dette ikke er logisk kan vi heller ikke tenke oss fram til det. Selv ikke kundene våre ville gitt oss denne informasjonen direkte - de ville også sannsynligvis sagt at ja, jo, hvorfor ikke - vi kjøper jo melk på kartong...

Den eneste og billigste måten å ha funnet ut dette på ville vært å lage noen prototyper, sette dem i en butikk og observere kundene i kjøpsøyeblikket. Først da kan man få innsikt i faktisk handlingsmønster. Når kundene velger noe annet kan vi spørre dem der og da: Hvorfor valgte du den? Hva med denne? Bare slik har vi sjans til å virkelig forstå våre kunders behov. I tillegg til at vi får spart en bråta med penger.

Eller hva tror du? Hadde du kjøpt vann på kartong?

Må innovasjon være sexy?

2009-03-18T09:11:00.018+01:00

I går pitchet jeg og en kunde et prosjekt vi arbeider med, for en rådgiver på området innovasjon og ny-etableringer. Vårt mål var å få en tilbakemelding på selve prosjektet, samt at vi ønsket å bruke tilbakemeldingen til å vektlegge eller vinkle presentasjonen bedre. Min erfaring er at man alltid kan lære noe av andre og at prosjekter utelukkende blir bedre hvis man er åpen og inkluderer tanker fra flere. Samtidig får vi god trening i å presentere prosjektet...

Prosjektet det i dette tilfelle handler om å lage et sterkt forbedret produkt for entreprenørene innen bygg- og anleggsvirksomhet. Vi har kontinuerlig dialog med prosjektsjefer i to av de fire største entreprenørvirksomhetene og begge finner vårt prosjekt såpass interessant at de vil være med under utviklingen og ønsker å kjøpe produktene av oss hvis vi klarer å levere i forhold til prosjektplan. De ser med andre ord at vi kan dekke et viktig behov og det er de villige til å betale for. Både med tid og penger...

Tilbake til den lille historien om prosjektet og rådgiveren på etablering av virksomheter. Etter en kort presentasjon er han skeptisk til én side ved prosjektet. At prosjektet tilsynelatende ikke gjør bruk av ny teknologi. Vi forstår ikke helt hva han mener og ber ham utdype: "Jeg ser gjerne etter prosjekter der man bruker helt ny teknologi for å skape nye produkter og tjenester" sier han og lar det skinne gjennom at han synes prosjektet er lite "sexy". Det var viktigere for han at det var ny teknologi enn at vi ville lykkes med å bringe vårt nye produkt til markedet.

I mine øyne er det ikke ny teknologi i seg selv som er sexy, men prosjekter som lykkes. Uansett om de har kjedelig farge, er innen en konservativ bransje eller er mindre forbedringer på eksisterende produkter. Og for å lykkes må du ta utgangspunkt i et kundebehov. Ikke et forskningsresultat eller en helt ny teknologi ingen har testet enda.

Dessverre innebærer også vårt prosjekt en liten bit ny teknologi. Vi vet imidlertid at ny teknologi er en av de største fallgruvene for innovasjonsprosjekter og har stor respekt for akkurat den biten av prosjektet. (Det er således ikke noe "selling point" i vår presentasjon). Enhver med litt kompetanse innen innovasjon vil se på det som et stort minus i forhold til suksess. Hvis man vil lykkes med innovasjon skal man gjøre bruk av såkalt "proven technology". Hvorfor? Fordi det virker. Det er sexy.

Hva er det egentlig de er redd for disse mørkemennene?

2009-03-13T14:13:00.014+01:00

I Innoco er vi genuint opptatt av pådrivere. Det er de som flytter grenser, utfordrer sannheter og bidrar til, som oftest, en positiv utvikling for menneskeheten. All innovasjon er avhengig av slike ildsjeler.

Motkreftene er til gjengjeld mange og en gjenganger er mørkemennene. De har vært der bestandig og det ser ut til at vi aldri blir kvitt dem, disse menneskene, oftest menn ser det ut til, og gjerne godt over middagshøyden, som nekter å erkjenne at de kan ta feil. Som ikke bare hevder å besitte den hele og fulle sannhet om livet og tilværelsen, men som også misbruker sin makt for å slå ned på de som utfordrer denne sannheten. De har eksistert siden jorden var flat, siden mennesket ikke kunne fly og finnes dessverre fortsatt i stort monn i vårt samfunn.

En god representant for denne sekten observerte jeg senest i går i form av en såkalt teknisk delegat som åpenbart fortsatt ikke vil innse at også jenter må få hoppe på ski. Jeg observert en rasende Anette Sagen, en pådriver som etter å ha kjempet i mer enn fem år for retten til å delta på like fot med menn, ble nektet å delta som prøvehopper på et hopprenn i Vikersund. Den offisielle forklaringen var kryptisk, men selv om jeg er en novise når det gjelder skihopping var det helt åpenbart at problemet var at jenter blandet seg inn i skihoppingen. De har altså aller nådigst nå fått lov til å hoppe i små og mellomstore bakker, men skiflygingen den må vi i alle fall beholde for oss selv.

Jeg ser normalt ikke på skihopping på TV. Jeg kommer heller ikke til å se på om også jenter får være med. Men det som opptar meg er at slike mennesker skal få misbruke sine privilegier til å hindre all utvikling de selv ikke forstår eller som truer deres virkelighetsoppfatning. Sannheten er vel at det ikke dreier seg om å forstå. De har ingen argumenter. De vet at kvinner hopper fallskjerm, løper ultraløp og står i fremste linje som stridende soldater. De vil bare ikke.

Jeg mener at den viktigste egenskapen du skal forvente av noen du gir privilegier (som for eksempel makt til å forvalte regler for skihopping) er ydmykhet. Ydmykhet til å forstå at du ikke nødvendigvis forvalter sannheten, at andre kan lære deg noe og at det ikke er et prestisjetap å endre oppfatning. Derfor, Trond Giske, ville jeg foreslå at du klart og tydelig melder fra til hoppsportens ledere at det ikke skal utdeles en krone mer av norske skattepenger før disse mørkemennene er feid ut av krokene og jentene får delta på lik linje med guttene i norsk hoppsport.

Tusen takk for at du spurte!

2009-03-12T21:33:00.003+01:00

På tirsdag var jeg i Brumunddal og stakk innom Morten Lunna for å kjøpe noen deler. Morten er en kjøpmann av den gamle typen (Bernhard Bakken-type. Det kommer et innlegg om Bernhard snart). Morten vet at hans suksess står eller faller med at kunden får dekket sine behov. Behovene spenner fra å få kjøpt ny drill til en prat over kaffekoppen, noen som lytter eller en god latter.

Mine behov denne dagen var 2mm aluminiumsnagler med kopphode, drivreim av spiralfjærtypen og et lite reimhjul. Jeg har slitt med å finne disse delene og Mortens butikk, Lunna AS, var den 6. eller 7. butikken jeg besøkte i min leting. Morten kunne bekrefte at heller ikke han hadde slike komponenter. ’Men’, sa han, ’la meg sjekke litt for deg.’ Morten gikk bort til PCen sin og kom tilbake med 6 forslag på bedrifter som var spesialister innenfor nettopp de tingene jeg var ute etter. Jeg fikk kontaktpersoner i de enkelte bedriftene og beskjed om å hilse fra Morten.

Da jeg forlot butikken sa jeg: ’Du ble ikke rik på meg i dag. Morten.’ ’Det spiller ingen rolle’, svarte han, ’Tusen takk for at du kom og spurte.’

Hvis du kjører gjennom Brumunddal, så holder Morten til i de gamle lokalene til Nora Konservesfabrikker, rett overfor Tørrmelkfabrikken. Hils fra meg hvis du stikker innom.

Stiv nakke før du er halvveis

2009-03-10T20:59:00.005+01:00

Vi skal bygge et lite vedskjul på 12 m2 i hagen. Vi snakker om et enkelt tak og ingen vegger. Vedskjulet skal stå inntil en mur. Etter å ha snakket med kommunen har vi funnet ut at vi må sende en enkel søknad. Har du skrevet en enkel byggesøknad før? Vel, det er intet mindre enn et sant byrakratisk minihelvete! Her må du svare på alt fra utnyttelsesgrad til antall doer, kjøkken, ansvarlig søker og legge ved vitnemål for fagansvarlig (eller hva det nå enn heter). Hele søknadssystemet er så lite brukervennlig at... Åh, jeg har ikke ord for det. Jeg har ikke hatt stiv nakke på flere år. Jeg kjenner at nakkemusklene er i helspenn. Det kjennes ikke godt og vi er i startfasen av byråkratifaenskapen.

Brukeropplevelse: På en skala fra 1 til 10 er den 1,2 (jeg vil reservere 1,0 i tilfelle det skulle dukke opp noe jævligere).

Bra, Ideer!

2009-03-10T14:50:00.004+01:00

Selv om vi i Innoco foretrekker å snakke om behov over ideer skal vi i dette tilfellet gjøre et unntak. Vi valgte nemlig i går å investere i Nils Petter Nordskars nye magasin Ideer. Og de 45 prøvepriskronene var ikke bortkastet. Ideer fyller et udekket behov i markedet - nemlig informasjon om norske bedrifters tanker, strategier og prosesser rundt innovasjon. I Norge har dette ikke vært lett å få tilgang på. Dagens Næringsliv har hatt noen få gode enkeltsaker, mens Gründer i hovedsak har konsentrert som oppstartsbedriftene. Ved behov for eksempler og caser har man i Norge derfor vært nødt til å ty til amerikanske kilder. Hvor mange ganger har vi ikke hørt om Google, Procter&Gamble og selvfølgelig Apple? Fine historier, men kanskje ikke alltid like passende for nordisk næringslivkultur. Derfor håper vi at Ideer kan gi oss flere gode artikler om hvordan innovasjon i norske bedrifter foregår. Abonnement er allerede bestilt!

En twitterific mock-up!

2009-03-10T13:38:00.005+01:00

Twitter har endelig nådd sitt "tipping point" og er på kort tid blitt den hotteste interaktive mingleplassen, også i Norge. Men selv de største suksessene starter i det små. Core77 har fått tak i et bilde av gründer Jack Dorseys første skisse av Twitters brukergrensesnitt. Skissen minner oss på viktigheten av mock-upping. Det er mye mer effektivt å tidligteste en serviettegning på potensielle brukere enn å bruke årevis på en ferdig løsning som fort kan ende opp med å bomme på målet.. Da blir også endringer svært dyrt og prosjektet garantert forsinket. Med andre ord: Feil tidlig og fort istedenfor sent og dyrt!

Jobber du for RIMI, Kiwi, Mega og Rema du også?

2009-03-09T16:20:00.008+01:00

’Rekk en hånd i været, de av dere som hater depositum på handlevogner’, spurte jeg tilskuerne i salen i går. 160 av 170 var så sterkt mot depositum på handlevogner i butikker at de valgte å stemme mot denne idiotiske løsningen.

Hvorfor har butikkene innført depositum på handlevognene? Så vidt jeg vet er det to ting som taler for depositumsløsningen: Å redusere tyveri av vogner og å få ryddet vognene på plass. La oss anta at tyveridelen utgjør 10 øre pr. gangs bruk av vognen og at ryddingen utgjør 50 øre pr. gangs bruk. Da kan vi konkludere med at det spares 60 øre hver gang du bruker en vogn med depositum. Av disse 60 ørene kan vi anta at 30 øre vil komme deg til gode.

Hvilke behov dekker så depositumet? Det dekker i hvertfall ikke kundens behov. Depositumet er innført for å dekke butikkens eget interne behov (rydding, tyveri). For å løse dette lar butikken deg jobbe for seg. Dagligvarehandelen er den bransjen som betaler dårligst (med unntak av de som driver med sosial dumping). Er du egentlig interessert i å jobbe for den aller dårligste lønnsbetaleren i Norge og få 30 øre for det?

IKEA hadde depositum på sine vogner for en tid tilbake, men de fjernet det. Dagligvarehandelen ønsker fornøyde kunder som handler mye. Det første de gjør når du kommer i butikken er å legge et hinder i veien for deg, deretter ber de deg om å gjøre en jobbe for dem og til sist avspiser de deg med 30 øre for denne jobben. Fornærmende spør du meg.

Jeg kan skjønne at vinmonopolet har depositum på sine handlevogner: Hvis du er så full at du ikke får kjøpt fri vogna, bør du ikke handle mer den dagen. Dette er den eneste gode grunnen jeg kan komme på som taler for depositum på handlevogn og jeg har jobbet i Tomra i 3 år!

Du må bestemme deg på forhånd for hvor impulsiv du har tenkt å være

2009-03-06T16:10:00.003+01:00

Butikkeierens våte drøm handler om mimpulshandling. De aller, aller fleste av oss har opplevd å gå inn i en butikk og komme ut med mer enn de hadde planlagt. ’Det er umulig å komme ut av IKEA uten handle over 1000,-’ nevnte en kollega i lunchen på onsdag.

La oss ta følgende tenkte situasjon: Du skal kun innom butikken for å kjøpe en flaske cola. Siden du kun skal kjøpe en liten flaske, dropper du å ta med deg handlekurv. Inne i butikken kommer du på at du også trenger dopapir. På veien forbi vaskemidlene plukker du med deg en pakke SUN oppvaskmiddel, og rundt hjørnet blir dagens dessert valgt: en boks hermetisk fersken. Der og da har du fått et problem: Du har ikke plass til å holde mer løse artikler. Kort sagt du har impulshandlet på deg et behov: Du har behov for bærehjelp. Den mest nærliggende løsningen er da handlekurv. Du snur deg rundt og ser etter handlekurv, men finner du noen? Njet. De står på utsiden av butikken!

En ting som forundrer meg sterkt er at på den ene siden så ønsker butikkene at du skal handle mest mulig på impuls. På den andre siden må du ta stilling til hvor mye du skal handle før du går inn i butikken. (Mye = handlevogn, middels = handlekurv, lite = ingen bærehjelp). Skal du handle mye må du i tillegg betale avgift for dette (se blogginnlegg om depositum på handlevogner).

Jeg var på IKEA i forrige uke og hadde selvfølgelig handlet for mye. Stearinlyspakka holdt på å falle ut av hendene på meg. Akkurat da bærebehovet var som størst, lå det en stor haug med handleposer rett foran meg. Tusen takk, IKEA.

Det er en kjent sak at dagligvarehandelen betaler elendig, men hvorfor må de tenke elendig også? Det har jeg aldri skjønt.

Nå er det på tide at vi slutter å sløse

2009-03-06T16:01:00.003+01:00

"Å innføre miljøtiltak betyr ikke at du skal ha det jævlig. Alt handler om å bruke hodet", sa Sjur på Hamarregionen Utvikling og Rally Norways miljøseminar.

Noen konkrete tiltak for å styrke innovasjonen i bedriftene

2009-02-25T08:01:00.006+01:00

Det norske folk mottok for en tid tilbake en meget ullen og upresis innovasjonsmelding (Stortingsmelding nr. 7 (2008-2009)). Jeg ønsker å komme med følgende forslag til tiltak til regjeringen for å fremme innovasjonsevnen for små og mellomstore bedrifter:

Gruppe 1: Rammebetingelser for innovasjon.

Fjern revisjonsplikten, (mer info: se tidligere blogginnlegg: ’Fjern revisjonsplikten!’).
Flytt etableringsgebyret i Brønnøysundregisterne for nyetablering 3 år ut i tid (eller fjern det). (mer info: se tidligere blogginnlegg: ’Utsett etableringsgebyret i Brønnøysund’)
Viderefør skattefunnordningen. Den fungerer bra.
Øk den faglige innovasjonskompetansen i virkemiddelapparatet.
Innovasjon i bedriftene vil være en av de viktigste satsningene under finanskrisen. Grunnen til dette er at bedriftene har regnskapsfører, kontorer, egenkapital, personer, rutiner osv. og vil kunne skape resultater på kortere sikt enn hva gründere og entreprenører vil kunne få til.
Stans diskriminering av tjenesteytende sektor. Mange av aktørene i næringslivet som jobber med tjenesteytende næringer er/føler seg utestengt fra støtteordninger for innovasjon. Det er lettere å bevilge penger til fysiske produkter enn til en tjeneste. Større og større del av våre leveranser er tjenester. Dette kommer til å øke ytterligere i fremtiden.

Gruppe 2: Innovasjonsfaglige satsninger.

Gründerskoler er viktig. Sats videre på Ungt Entreprenørskap.
Få i gang en innovasjonssatsning innen samtlige av de tre områdene:
Forretningsmodel
Nettverk og allianser
Kundeopplevelse
Splitt opp FoU (Forskning og Utvikling) i F (Forskning) og ToU (Testing og Utvikling.). La Innovasjon Norge få ansvaret for ToU og Forskningsrådet regjere over F. (Mer info: se tidligere blogginnlegg: ’FoU sine siste dager’).

Er det en innovasjonsmelding eller en forskningsmelding?

2009-02-25T07:55:00.005+01:00

Curtis Carlson, leder for Stanford Research Institute International, holdt et 45 minutters foredrag på Stanford hvor min kollega, Kjetil Storvik, leder for Nordisk InnovationCenter, satt i salen. Curtis snakket om innovasjon uten å nevne forskning. Kjetil spurte Curtis etter foredraget: ’Hvorfor har du ikke nevnt forskning’. Curtis svarte: ’Forskning er viktig, men akkurat nå var det innovasjon som var temaet, ikke forskning’.

Forskning handler enkelt fortalt å gjøre penger om til kunnskap mens innovasjon er å gjøre kunnskap om til penger. Å bevilge penger til forskning er mindre farlig enn å bevilge til innovasjon. Innovasjon fører til at man går ut på markedskreftenes arena. Det blåser betydelig kraftigere vinder ute i markedene enn i de lukkede forskningskretser.

Forskning er utvilsomt viktig men at forskningen fortjener 20 sider i Regjeringens innovasjonsmelding er tull (Stortingsmelding nr. 7 (2008-2009)). Forskning, patentering og design, som alle har fått bra med plass i meldingen, er virkemidler for å skape god innovasjon. Viktige virkemidler er også temaer som bedriftens likviditet, god infrastruktur og til og med sunn mat. Det betyr ikke at veier og sunn mat av den grunn skal vies betydelig oppmerksomhet i en innovasjonsmelding. Du kan laste ned meldingen her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/Pressesenter/pressemeldinger/Pressemeldinger-2008/tid-for-fornyelse.html?id=538551

Jeg vil skille mellom to områder som har betydning for innovasjonen:
Gruppe 1: Rammebetingelser for innovasjon. Her kommer forskning og design inn sammen med tiltak som for eksempel fjerning av revisjonsplikten og skattefunnordningen.
Gruppe 2: Innovasjonsfaglige satsninger. Her er vi inne på selve fagfeltet innovasjon.

På side 18 i meldingen vises en figur som angir informasjonskilder for innovasjon i bedriftene. ’FoU-institutter’ + ’Universiteter og høyskoler’ + ’Lab./FoU-foretak’ får 9 poeng (3+3+3). Det er like mange poeng som ’Konferanser’ får alene. ’Interne kilder’ i bedriften får 51 poeng, og ’kunder/klienter’ får 35 poeng. Til tross for at forskningen har liten direkte betydning for innovasjonsarbeidet, får det betydelig plass i meldingen.

Meldingen er diffus når det gjelder innovasjon (til tross for at det er en innovasjonsmelding), men blir krystallklar når den kommer inn på temaer som design og forskning (se for eksempel side 5, 7 og 48). Jeg har i årenes løp mottatt en rekke studentrapporter som berører ulike innovasjonsfaglige temaer. Når kandidaten ikke behersker stoffet, blir ofte besvarelsen ullen. Innovasjonsmeldingen gir meg samme følelse som når jeg står foran en studentbesvarelse hvor kandidaten er ute på tynn is.

Kort sagt: Innovasjonsmeldingen er en stor ulldott av ord. Denne meldingen har større verdi som forskningsmelding enn som innovasjonsmelding (Jeg vil gå så langt at jeg vil kalle den en fordekt forskningsmelding). Innovasjonsmeldingen er en meget sterk strykkandidat.
Med skuffet hilsen Professor i Innovasjon Sjur Dagestad

Utsett etableringsgebyret i Brønnøysund

2009-02-18T17:16:00.001+01:00

På den ene siden ønsker vi å stimulere til at flere etablerer sin egen bedrift. På den andre siden tapper vi de nystartede bedriftene for sårt trengte midler. Vi har et ordtak som heter: ’Høyre hånda vet ikke hva venstre hånda gjør’.

Etableringsgebyret for et nystartet aksjeselskap i Brønnøysundregisterne er kr. 6.000,- i papirversjonen. Dette er penger som bedriftene trenger i startfasen. Hvis staten på død og liv må ha et gebyr for å bistå oss i å etablere bedrifter, bør de innkassere dette på et tidspunkt hvor bedriften har råd til det. Mitt forslag er å utsette etableringsgebyret og fakturere dette når bedriften har eksistert i 3 år. Ja, jeg vet at mange bedrifter ikke lever så lenge. Den biten får sosialøkonomene regne på. Det jeg derimot vet er at 6.000,- i starten av en bedrifts liv svir mer enn 6.000,- 3 år senere.

FoU sine siste dager

2009-02-18T17:13:00.000+01:00

For 10 år siden jobbet jeg i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL). Vi hadde litt i underkant av 1000 medlemmer på den tiden, og min jobb var å stimulere til økt Forskning og utvikling (FoU) blant våre medlemsbedrifter. I løpet av det året jeg var i TBL, var jeg i kontakt med 48 av medlemsbedriftene. Jeg ble møtt med spørsmål som: ’Hva gjør vi?’, ’FoU? Er det noe for oss?’. ’Hvem samarbeider vi med?’, ’’Finnes det noen form for økonomisk støtte å få?’

En ting som var svært tydelig var at bedriftene slet med FoU-begrepet. Utvikling var noe de drev med. Testing likeså. Forskning derimot tilhørte noen andre. Når de skulle forholde seg til FoU-begrepet, skapte det mer tvil og avstand enn forståelse og interesse. Årsaken til dette var selvfølgelig F-en i FoU.

Jeg foreslår at FoU-begrepet splittes i to:
F (Forskning, som store bedrifter, universiteter og forskningsinstitusjoner driver med) og
ToU (Testing og Utvikling, som de aller fleste aktørene i næringslivet driver med).
Jeg har sterk tro på at dette vil være oppklarende for mange av de små og mellomstore bedriftene i kongeriket. Når det gjelder virkemiddelapparatets rolle, kan F-en betjenes av Forskningsrådet og ToU betjenes av Innovasjon Norge.

Fjern revisjonsplikten!

2009-02-18T14:40:00.007+01:00

For seks år siden startet jeg Innoco AS. Jeg var nyskilt, blakk og måtte låne penger til aksjekapital fra min mor. (Det finnes ingen bank i verden som slår mor). En av de første store utgiftene jeg fikk var etableringsgebyret til Brønnøysundregisteret. (i dag koster dette inntil 6.000,-) Så kom utgifter til regnskapsfører og lovpålagt revisjon. Etter en stund begynte det også å komme penger inn i selskapet. Det jeg vil fram til er at pengene renner ut i strie strømmer på et tidspunkt hvor dette er svært uheldig.

Som nystartet AS betalte jeg 20.-25.000,- i året i pliktige revisjonskostnader. EU har i sin innstilling til revisjon sagt at bedrifter ikke trenger revisjon dersom de har under 8 mill Euro i årlig omsetning. Sverige har lagt seg på denne grensen, Danmark og Finland har satt 5-6 mill NOK som sin nedre grense, England ligger på 8 mill Euro osv. I sommer var jeg på NARFs årskonferanse (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening). Der fikk jeg også høre at i USA var det kun 10-20.000 bedrifter som har revisjonsplikt. Jeg fikk også høre at Norge var en av de siste skanser hvor alle ASer må ha revisjon, uansett omsetning. Dette er ett av elementene som bidrar til konkurransevridning i forhold til utenlandske selskaper (dvs. det er dyrere å drive selskap i Norge).

Det jeg vil fram til er at i den sårbare oppstartfasen, står utgiftene i kø. Man får ikke før etablert bedriften før samarbeidspartnerne dine fakturerer deg så kronene spruter. Revisjonsplikt på småbedrifter er en dinosaur fra fortiden. Det ligger en innstilling ute ett eller annet sted som handler om revisjonsplikt i Norge. Det er valg til høsten. Jeg gjetter på at innstillingen koker bort i en eller annen form for politisk spill og hestehandel. I mellomtiden fortsetter småbedriftene å betale for unødig, pliktig revisjon. I fjor betalte vi 60.000,-.

PS. Hvis nivået for revisjonsplikt heves, og du fortsatt har lyst på å få regnskapet ditt revidert, er det ingenting i veien for å gjøre det.

Kommunikasjon og Forankring

2009-02-10T15:40:00.006+01:00

Vi har fått spørsmål om hvorfor vi legger så stor vekt på kommunikasjon i forbindelse med innovasjonsprosjekter. Både i foredrags-, workshop- og programsammenheng legger vi stor vekt på at samtlige skal kommunisere prosjektene kort og presist. Vi bruker gjerne faste maler og er ganske firkantede i forhold til hvilken informasjon som skal presenteres. Det er en veldig enkel grunn til det...

Kommunikasjon er det desidert beste verktøyet som finnes i forhold til å skape forankring. Forankring hos din sjef, dine kolleger, dine kunder eller dine leverandører. Vi vet at forankring er en av de største utfordringene for innovasjon, spesielt i etablerte virksomheter. I tillegg er det et av de fem fundamentene som må være til stede for at du skal lykkes. Behov, Kundeverdi, Pådriver (deg) og Team er de resterende fire fundamentene som viser seg å være helt nødvendige ingredienser for å lykkes med innovasjon.

Kommunikasjon skaper forankring og forankring MÅ være tilstede for at du skal lykkes.

Sommerfugler og rakfisk i Stamneshallen

2009-02-06T20:45:00.006+01:00

Først vil jeg takke alle dere som satt i salen (Hvor? Sandnessjøen 6. februar 2009, så klart) . Dere var et fantastisk publikum. Det var en fryd å stå der oppe på den myke scenen. Safia leverte et fantastisk foredrag, ikke sant? Det var omtrent som å se Harry Potter svinge tryllestaven og trollbinde forsamlingen. Sant å si var vel foredraget hennes nærmest å regne som en definisjon på å trollbinde.

Bak scenen rådet en blandet stemning. Dugandsgjengen varierte mellom rolig og stresset. Foredragsholderne fikk sommerfugler i kronologisk orden. Først Siri og Klaus. Det var ikke lett å diskutere dyptgående sauestrategi med deg, Klaus, før klokken nærmet seg lunch. Folkens, dere skulle sett da jentene prøvde å få Klaus til å spise rakfisk. Det er viktig med god avføring, Klaus. Rakfisk fikser den slags. Arthur kom ved lunchtider. 80 kg materialisert humor entret rommet med den koselige sofagruppen. Øyeblikkelig stimlet pressen til for å sikre seg gode bilder og saftige kommentarer. Ved tretiden dro vi fram hovedlinjene for det nye healingkonseptet til Snåsaguten og undertegnede. Guten har klamme hender og professoren har klamme føtter. Her er det klart rom for nye helbredelseskonsepter. For å gi Snåsamannen et lite pusterom, anbefaler vi at kongeriket går over til Askavkok i et par måneders tid mens han henter krefter. Please, ikke fortell Snåsa kommune om konseptet, for de er desperate etter å slå mynt på dette. De gjør hva som helst, bare de kan tjene penger på det.

Bak sceneteppet var det et stort scenerom og en trivelig krok hvor det var rigget til med sofa, kaffe, sjokolade og frukt. Sekker, jakker og poser blandet seg med nervøse foredragsholdere og serviceinnstilte dugnadsjenter. Vi ble tatt svært godt vare på.

Min nye, somaliske venninne, Safia, var krystallklar på at bånsullen fra Voss skulle fram til folket. I generasjoner ar den tonevandret i familien vår. Hvis du vil ha teksten, kan du maile meg på sjur@innoco.no eller be om det i kommentarfeltet.

På flyet nedover hadde jeg hyggelig selskap med Knut Thomas. Skal dere ha en ny innbygger i kommunen, så slå til. Han er single. Kåre Willoch dumpet ned to seter foran oss. Han hadde også holdt foredrag. Hvordan jeg vet det? (Mannlig intuisjon) Når man kommer med et uåpnet pledd under armen, er sannsynligheten stor for at pleddbæreren kommer fra en eller annen scene. Selv har jeg mange gode pledd med firmalogo. For eksempel Innovasjon Norges prikkete grønne pledd. En gang fikk jeg en blomsteroppsats på 1,2 meter. Den måtte henge på do på flyet. Grillspydet jeg fikk på Hell for et par år siden ble karakterisert som djevelsk mordredskap av en ivrig ansatt i tyttebærpolitiet (det er Securitas det).

Akkurat nå har jeg fått en kopp te helt gratis av SAS. Utrolig. Det er ikke rart det går på dunken. Nå skjønner jeg hva de mener når de skryter å ha relansert service. Uansett, det er helg. Ha det fint, folkens. Kos dere i helgen. Knut Thomas, Safia, Arthur, Klaus, Siri og undertegnede utbringer en ekstra skål for dere. Uten dere hadde ikke denne jobben vært verdens beste.

Det er bare helt fantastisk

2009-02-05T23:06:00.008+01:00

Det startet ved 18-tiden i ettermiddag. Jeg kom fram til gate 41 på Værnes og så flyet utenfor. Den lille DASHen skulle ta oss opp til Sandnessjøen. Der og da skjedde noe inne i brystet på meg. Det må være flere måneder siden jeg fløy med en slik maskin sist. Liten og trang. En drøm for den som har doktorgrad i strømningsteknikk (hva strømningsteknikk er? Aerodynamikk f.eks.).

Vi tok av østover. Passerte kirken og dreide nordover. Brønnøysund var første landingssted. Det gnistret friskt fra høyre hjul under landingen. Minte meg egentlig litt om utslitte bremsebånd på amazonen. Piloten tok en tur ut for syns skyld og lyste på hjulet. Egentlig ikke mye å bruke tid på. Veien mellom Brønnøysund og Sandnessjøen var humpete. Fantastisk flott vei. jeg nøt hver fartsdump som Vår Herre la foran oss. I en DASH flyr man.

Da vi kom til Sandnessjøen ble vi møtt av Sonja og Stine. Safia plukket opp trommen sin og vi satte oss inn i bilen. De syv søstre lå på høyre side som et monument fra før miljøkrisa. Sorte og grå søstre som fra en radering av Johan Nordhagen og samtidig mystiske som en akvarell av Peder Balke.

Sonja la turen innom skolen hvor vi skal være i morgen. 350 kvinner og 10 menn er påmeldt. Scenen var bare fantastisk. Jeg går alltid opp på scenen for å kjenne på følelsen. Du får ingenting der nede i salen og alt der oppe på scenen. Det myke underlaget og de gryende forventningene vokste i magen. Opplegget er enkelt og samtidig mye, mye bedre enn hva jeg møter hos smidige, erfarne konferansesentre. Dette er dømt til å bli konge!

Arthur har fått rom i fjerde, jeg bor i femte. Jeg vet ikke om han har utsikt mot havna, slik som jeg. Supplybåten ligger rett utenfor vinduet mitt. Arthur og jeg har akkurat spist middag nede i restauranten. Jeg spurte kokken hva han virkelig var god til. Å lage mat svarte han. Det stemte. Vi har møttes før, Arthur og jeg. Det var på Heksa utenfor Dyrøy. Uforglemmelig frokost. Du har møtt ham på skjermen. Der het han Oluf. Artur har en enestående evne til å blande latter og alvor. I det ene øyeblikket så ligger latteren over bordet som morgentåke over en hedmarksmyr og i det neste er vi inne i ett av livets mysterier. I morgen går vi på scenen. Det kommer til å bli en kanondag, og jeg gleder meg som en guttunge allerede.

Jeg har en erkjennelse jeg vil dele med deg: På ny har jeg funnet ut at jeg har verdens mest fantastiske jobb.

Er du en kollega, vil jeg gjerne høre fra deg.

TED

2009-02-04T13:24:00.004+01:00

Denne uka begynner TED - verdens største og beste konferanse om "Technology, Entertainment and Design". Konferansen er delt opp i 12 temamoduler med en hel haug ledende foredragsholdere innen sitt felt - antropologer, forfattere, biologer, designere. Bill Gates er førstemann ut kl.11 i dag lokal tid (blir vel rundt 20.00 her). Sjekk her for bilder, tidligere foredrag og streaming.

Innovasjonsgenerasjonen

2009-02-03T13:33:00.005+01:00

I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv fredag 9.januar etterlyser SIVAs administrerende direktør Harald Kjelstad større fokus på innovasjon i utdanningen. Han mener at myndighetenes fokus i dag ligger på svært kortsiktige tiltak, og foreslår et universitet for innovasjon. Samme dag rapporterer Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo at norske mattelærere gjør undervisningen kjedelig for sine elever.

Dette minner meg om et av de første produktutviklingsfagene jeg tok på NTNU for 7 år siden. Der klaget faglærer Hans Petter Hildre på studentens hang til å opptre som passive observatører i forelesningssalen. I stedet for å drive aktiv utforsking og testing, limte vi oss fast i stolene og noterte ukritisk alt foreleseren kunne finne på å lire av seg. Vi var med andre ord dårlige innovatører. Men etter 12 år på norske skolebenker hadde vi ikke lært mye annet enn å holde kjeft, akseptere og pugge. Nå ble det opptil NTNU å deprogrammere oss, noe jeg vil si de lyktes med i varierende grad.

Spørsmålet er om det er universitetenes ansvar for slike grunnleggende egenskaper hos landets framtidige innovatører. Eller kanskje enda viktigere; er det mulig? Etter at skolevesenet i 13 år har indoktrinert sine elever at lesing og pugging er eneste vei til kunnskap, er det vel mye å forlange at et eventuelt innovasjonsuniversitet skal klare å snu tankegang og handlinger i stikk motsatt retning? Med dagens situasjon vil de i så fall jobbe motstrøms.

Før puggingen tar dem er barn naturlige innovatører. Utforsking, nysgjerrighet og kreativitet kommer lettere til dem enn selv de mest erfarne ingeniører. Er det ikke da synd at disse egenskapene synes å være forsvunnet i det elevene uteksamineres fra videregående skole? Løsningen må være en mer bevisst satsning på innovasjon i grunnskolen. I praksis ville dette bety å spille på barns naturlige kreativitet og nysgjerrighet og linke dette opp til eksisterende fag som matematikk og naturfag. Slik vil den teoretiske kunnskapen settes i sammenheng, og motivasjonen for å lære mer vil styrkes.

På tross av nedslående forskningsrapporter skal det imidlertid sies at det allerede gjøres mye i landets skoler, mye takket være innsats fra engasjerte enkeltlærere. Det kan imidlertid være utfordrende å sørge for tilstrekkelig innovasjonskunnskap i hele skolevesenet. En mulig løsning vil være å etablere obligatoriske leirskoler med fokus på nyskaping og teknologi. I dag er vi flinke til å sende alle skolebarn på fjellet og sjøen, men holder oss trygt i klasserommene når fagene vi har aller mest behov for står på timeplanen. Hvorfor ikke kombinere leirskolens intensitet og opplevelse med et teknologisk og innovativt læringsmål? Med godt trente og kunnskapsrike fasilitatorer vil alle landets elever få innsikt og selvtillit i å gjennomføre et innovasjonsprosjekt, uavhengig av lærersituasjonen på den enkelte skolen.

Resultatet vil være bedre råmateriale for universitetene og generasjoner med handlekraftige innovatører for samfunnet. Uansett tiltak er det i alle fall klart at et innovasjonsuniversitet kun vil fungere som innhold i en julebordstale hvis det ikke tas tak der den grunnleggende kompetansen dannes.

Grønn boks - siste dag

2009-01-29T12:25:00.005+01:00

Nå er jobben overlevert. 8 grupper har kommet med sine forslag til tiltak innenfor vind, vann, nett, idustri osv. Det ligger temmelig mange TWh og millioner tonn CO2 i tiltakene. Industrien holder tak i de aller fleste av disse tiltakene. Enova har lovet rask respons på forslagene. Det er opprettet en 'referansegruppe' hvor en deltager fra hver av de 8 panelene skal delta framover. 17. juni skal alle samles igjen for å oppsummere virkninger og tiltak. Dersom disse tiltakene settes i verk vil det være et betydelig åretak i riktig retning både energi- og miljømessig.

Jeg velger å si som olje- og energiministeren sa det: Dette har vært en meget viktig uke for klimaet.

De langsiktige tiltakene kommer vi til å holde tak i og Are kommer til å dukke opp på arenaen igjen. Vi kan ikke la en slik visjonær kapasitet gå på tomgang.

Si meg, er det idol eller...

2009-01-29T01:39:00.010+01:00

Vi hadde første skikkelige pitch i dag. Vurderingskomiteen bestod av Dagbladet, Grete Faremo, Miljøverndepartementet og Hafslund. Vi fikk beskjed om at vi ville få 10 minutter til å legge fram løsningene våre for panelet. I 4 timer forberedte vi presentasjonen. Da vi kom inn var forholdene dårlig tilrettelagt (PCen stod i motsatt ende av rommet, skjermen stod 90' på komiteen osv.). Da presentasjonen traff skjermen fikk vi beskjed om å presentere tiltakene i løpet av 5 minutter. Etter presentasjonen ble det utdelt pepper etter Idol-måten. Så hva klager jeg over?

Vel her kommer det:
1: Ikke be oss om å lage 10 minutters presentasjon når dere mener 5 minutter. I kurssammenheng eller som del av personlig læring forstår jeg at man av og til vil ha en effekt i å endre spillereglene. I dette tilfellet bidrar det kun til å gjøre presentasjonen dårligere.
2: Hvis jeg skulle vurdert studentene mine etter samme kriterier, så ville en A-besvarelse fått D og omvendt. Det var ingen informasjon om juryens agenda og om vurderingskriterier. Det MD mente var urealistisk mente Hafslund at var meget interessant. Dagbladet våknet opp av dvalen og berømmet presentasjonen vår (takk) og Grete Faremo mante til respekt for bransjen. Hallo. Dere samler 60 av Norges fremste tenkere i 48 timer og vurderer forslagene mer ullent enn Idol ville gjort. Her var det fritt fram til å skyte under bordet.
3. Jeg snakket med flere under middagen. Lufta var gått totalt ut av dem. Den ene gruppa fikk pepper for å ikke være visjonær nok, mens den andre fikk pepper for å være for visjonær. Det er greit dersom dette er en tilsiktet effekt, men er det riktig tidspunkt å gjøre det på slutten av dag 2? Er det gode løsninger dere er ute etter eller forsøker dere å gjenskape en kopi av Guantanamo?

Til arrangøren. det er en rekke ting jeg stusser på. Vi får oppgaver som jeg til tider lurer på hvordan henger sammen. Vi svirrer inn i 'mørket', får oppgaver som er sterkt visjonære i teksten men som skal være løst innenfor en stram tidsramme (Type 'Hvordan blir Norge en ledende energinasjon i verden innen 2013'). Jeg opplever samlingen som godt faglig men til tider surrete og dårlig forberedt fra arrangørens side.

Grønn boks - dag 2

2009-01-29T01:22:00.008+01:00

Dag 2 er slutt. Vi har gått inn i samlingsfasen. Det har vært en frustrerende, irriterende, og forbanna slitsom dag. Jeg må imidlertid si at godt energiteknisk håndverk har vært tilstede gjennom hele prosessen. Jeg vet ikke om jeg er like fornøyd med arrangøren som jeg er med ekspertene. Gruppe 3 består av Siemens, Hydro, Peterson Gruppen, Nespas, LO Industri/energi og undertegnede. Jeg er imponert over bidragene og innsatsen. Hans Even (NEPAS) er et levende leksikon, Tore (Siemens) har begge beina så solid plantet i energibransjen at ville ridd av en storm uten problem, Jan Erik (Peterson Gruppen) representerer brukeren på en utmerket måte. Han har møkk under neglene, for å si det på godt norsk. Kathrine (Hydro) representerer smelteverkene sammen med Are (LO Industi/Energi). De har vært aktive med å representere både fag og bransje. Jeg er imponert.

Gruppen har kommet fram til 3 løsninger. Den første løsningen er kortsiktig og gir 3 tWh i besparelser, Den mellomlange har noen års perspektiv og vil kunne føre til 6-9 tWh i besparelser. Den langsiktige løsningen har 25 års perspektiv og ligger i 1.000 tWh-klassen m.h.p. besparelser.

I morgen skal Are pitche løsningene til olje- og energiminiseren.

Sjur på NRK Kveldsnytt: Jeg tar utfordringen

2009-01-28T12:41:00.006+01:00

På NRK kveldsnytt i går kveld ble Sjur intervjuet om Grønn Boks prosjektet og hvordan en 48 timers ideworkshop skal bidra til å løse energiutfordringene.

Link til klippet på NRK (ca. 5.30 ut i programmet)

1,6 tWh - Gjesp

2009-01-28T06:55:00.008+01:00

Dersom Norge skal bli en ledende energinasjon om 5, 10, 15 år trengs mer enn berlinerkranser og smultringer. Hvor er de store tiltakene? Tiltakene som fyller mer enn et forvokst bondesamfunns behov for 230 Volt og damp med 3 bars trykk. I går fikk jeg høre om 1% som økes til 2%. 0.3 tWh og 1,6 tWh har dukket opp på flip-over-arkene. Hvor blir det av 100 tWh? 13.000 tWh hvor er du? Ingen høyere? Jeg antar at det må være samlet minst 50-60 liter av Norges ledende hjernemasse innen energi og miljø her på Grønn Boks i Oslo disse dagene. Det alene bør skape forventninger i 1.000-tWh-klassen og oppover.

Til info: Norges forbruk er på ca. 250 tWh pr år. Oljeproduksjonen i Nordsjøen er på 2.500 tWh. En studie av vindmulighetene i Nordsjøen ga 14.000 tWh (uten vindmøller i områder hvor båter ferdes).

Vi står i starten av dag 2. Jeg skal oppdatere deg i kveld på det mest visjonære scenariet.

Brumunddal Ungkarsklubb sterkt representert på Grønn Boks

2009-01-27T23:58:00.006+01:00

Det er med stor glede jeg kan meddele til Brumunddal Ungkarsklubbs (BUKK) omlag 20 medlemmer (opp gjennom tiden), hvorav ca. 10 er kvinnelige medlemmer, at klubben er sterkt representert i gruppe 3 på Grønn Boks. 2 av 6 gruppedeltagere er livsvarige medlemmer i BUKK. Når vi i tillegg legger til at et annet av medlemmene er sterkt involvert i ett av Norges største selskapers satsning innen fornybar energi, skal det ikke mye tankekraft til å konkludere med følgende: BUKK er å regne som et energiselskap.

BUKK foreslår følgende umiddelbare tiltak: Moelv legges ned og gjøres om til verdens største atomkraftverk. På denne måten vil vi vise verden (og innbyggerne på Biri) at vi er i verdensklasse. Senteret døpes til 'Alf Prøysens National Atomic Centre of Extreme excelence and ultra high Power Plant (Forkortet blir dette til APNACEPP som på indianerspråk betyr 'stor kjærlighet til vinden' i følge våre studier av Sølvpilen)'. Innbyggerne i Brumunddal bevilges gratis oppvarmede svømmebasseng. Formanden har talt med rallende vetostemme.

Det må legges til, for de uvitende utenforstående, at klubbens formålsparagraf er å bevare ungkaren i deg og at formannen, som går under den korrekte tittel: Begrædelige formand, er glad i bananlikør, dog begrenset oppad til ett stort glass. Formanden er mottagelig for bananlikørbestikkelser fra deltagende atominteressenter under den Grønne Boksens kvelds- og nattsesjon.

Å produsere strøm fra lavtemperatur spillvarme

2009-01-27T23:51:00.004+01:00

En av utfordringene vi har møtt i gruppe 3 er å produsere strøm fra spillvarme med lavt temperaturnivå. Hvis det er noen som har løsninger, kan de kontakte gruppe 3 på tlf. 9775 9104. Kanskje vi kan skvise noen terrawattimer ut av den lunkne suppa?

Så vidt jeg husker, lærte vi at dette var umulig da jeg studerte til sivilingeniør på 80-tallet. Det er mulig jeg husker feil, men så vidt jeg vet, har vi fortsatt ikke noen god løsning på denne utfordringen.

If you do what you always did

2009-01-27T23:42:00.003+01:00

Det er et amerikansk ordtrak som sier: If you do what you always did, you'll get what you always got'.

Vi hadde en presentasjon tidligere i kveld hvor ulike konsepter ble lagt fram av de 8 gruppene. Jeg må presisere at jeg ikke har energi men nytenking som mitt fagfelt. Etter å ha hørt på de 8 presentasjonene savnet jeg en ting: Drømmene for landet vårt. Dersom det var visjonære ting i det som ble lagt fram, må det ha gått meg hus forbi. Eller kanskje det ble pakket inn i så mange ord at det ble til en ulldott til slutt. Det er så fantastisk lett å ta tak i de nære ting og tilsvarende vanskelig å gripe tak i de store tingene. Det er ikke alle eksperter forunt å se verden oppe fra helikopteret.

For å si det som en grønn-boks-kollega formulerte det: Undre tar litt tid. Mirakler tar lenger tid. Det er håp i hengende snøre.

Hydrogenmøller

2009-01-27T23:30:00.012+01:00

Jeg har lyst til å presentere en av de mer visjonære løsningene som har dukket opp i løpet av dagen: Hydrogenmøllen. Den som ikke liker nye ting, bør slutte nå.

Hydrogenmøllen er en vindmølle til havs. I stedet for å produsere strøm, produserer den hydrogen. Hydrogenet kan enten sendes i rør til lands eller til en nærliggende plattform eller lagres i en tank som er montert på vindmøllen. La oss forfølge tankkonseptet videre:
Tanken tømmes ved at et tankskip henter hydrogenet. Dette fraktes til land hvor hydrogenet kan benyttes til elproduksjon, drift av biler osv. I dette scernariet bygger Norge seg opp som en produsent av vindmøller til havs og etablerer seg som en verdensledende aktør. Faktisk utkonkurrerer vi danskene på vindmølleproduksjon.

Ja da, vi er fullstendig klar over at det er en vill ide - omtrent som oppdrettsanlegg i 1952, å lande på månen i 1963, eller V-stilen til Bokløv i 1982.

Har du lyst til å høre mer: Vel, hvis du får olje- og energiministeren til å ringe meg (9775 9104), så skal vi gjerne gi det en skikkelig presentasjon på torsdag.

Grønn boks og hestemøkk

2009-01-27T23:20:00.008+01:00

Jeg har havnet på gruppe med en spennende fyr. Are er næringspolitisk rådgiver i LO og har allerede vist seg som en visjonær rakett. Jeg har lyst til å trekke fram ett av innleggene hans fra arbeidet vårt i gruppe 3 (som handler om energieffektivisering i norsk industri):

I 1880 (eller deromkring) kunne ekspertene fortelle at slik som hestetransporten utviklet seg, ville byene etterhvert drukne i hestemøkk. Løsningen ble å lage innretninger for å fjerne denne møkka. Oppfinnere og innovatører skapte ulike innretninger for møkkfjerning. Det som imidlertid skjedde var at bilen kom og problemet løste seg selv.

Ares spørsmål er: Hvordan vet vi at dagens løsninger kommer til å holde seg inn i framtiden? En av tingene vi bør jobbe med er nettopp de visjonære, langsiktige løsningene. Løsningene som kan gi oss en plassering i verdensklasse. Dette er nettopp en av tingene vi jobber med inne i den grønne boksen. Og Are, han heter Tomasgard til etternavn.

Grønn boks - Eksperten mener.....

2009-01-27T23:02:00.013+01:00

Dag 1 på energitenketanken er slutt. Erik Solheim har åpnet samlingen. NRK har scannet lokalet med store, klumpete kameraer. Nitidige notater har blitt filmet over skulderen på entusiastiske deltagere. Energibedriftenes Landsforening, Enova, Bellona, Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund har samlet i underkant av 60 av de fremste fagfolkene Norge har innenfor energi.

På den ene siden var jeg glad over tiltaket. På den andre siden fikk jeg følelse av reunion. Min gamle klassekamerat, Hans Even, endte opp på samme gruppe som meg. Jan Erik hadde gått ut fra samme institutt som undertegnede, bare 16 år tidligere. Vi skal tenke kortsiktig. vi skal tenke langsiktig, men har vi samlet de rette folkene? Det vil tiden vise. Vi vet fra historien at eksperter som regel er de siste til å trekke fram nye løsninger. Fram til nå har jeg sett flere løsningsforslag som vil kunne skaffe effekt på kort sikt. Det jeg savner er imidlertid de virkelig visjonære forslagene. Jeg venter spent på morgendagen

Ideer og behov - igjen og igjen

2009-01-13T13:46:00.012+01:00

I 2007 lanserte Dell Ideastorm hvor de lar forbukere, kunder, potensielle kunder presentere sine ideer til produkter, organisasjonen og eller emneområder som kan ha sammenheng med deres tjenester i dag. Til nå har Dell samlet inn over 11.000 ideer og som Dell selv uttrykker det er det ikke akkurat mangel på ideer. Jeg er imidlertid overbevist om at det ikke er så lett å identifisere hvilke ideer en skal gå videre med og må innrømme at jeg er skeptisk til hvordan mine ideer vil bli behandlet hvis jeg velger å poste dem på deres side.

Som en motsetning til Dell's forholdsvis løse idégenereringsverktøy har InnoCentive gått en annen vei. Her blir kvalifiserte behov og utfordringer postet av bedrifter. "Problemløsere" får deretter betalt for å løse de utfordringene som ligger ute på siden. Her følger et eksempel på en utfordring:
Functional envelope trimer of the Human Immunodeficiency Virus
Challenge Reward: $150,000 USD
Challenge Type: RTP
INNOCENTIVE 7634854

InnoCentive gjør det dermed mulig for selskap å tilknytte seg spesialkunnskap på et konkret problem uten selv å måtte ansette spesialkunnskap.

Som leser av denne bloggen har du helt sikkert fått med deg at vi i stor grad oppfordrer selskap til å arbeide med å finne kundebehov i stedet for å samle ideer. Grunnen til dette er enkel og godt illustrert i de to eksemplene over.

Ideer er forholdsvis enkelt å finne. Et trenet team produserer opp mot 100 ideer i timen omkring et gitt tema. Med det utgangspunktet er ikke utfordringen å samle flest mulig ideer men å finne, identifisere, utvikle og kvalifisere viktige kundebehov. Når en har klart å identifisere nye behov har en dermed et svært godt utgangspunkt for å skape gode løsninger.

Lek og kreativitet

2009-01-09T13:10:00.003+01:00

Tim Brown snakker om betydningen av lek i kreative prosesser i IDEO. Spesielt interessant er den siste delen om rollespill som prototyping av tjenester:

Guy Kawasaki: Reality Check

2009-01-06T13:50:00.010+01:00

Guy Kawasaki - seriegründer, forfatter og tidligere Apple-sjef - har kommet med ny bok kalt Reality Check. Kawasaki er ofte forbundet med entreprenørskap, spesielt etter at han kom bestselgeren "The Art of the Start" for noen år siden. Likevel fokuserer ikke hans nye tilskudd til innovasjonslitteraturen bare på oppstarter, men tar for seg det meste innenfor (og utenfor) corporate America. Slik holder da også boka hva vaskeseddel lover - en alt-i-ett guide om å starte og lede organisasjoner.

Kawasaki holder tonen lett og rådene konkrete gjennom hele boka. Kapitler som "The top ten lies of venture capitalists" og "Stupid ways to hinder market adoption" reflekterer både bokas tittel og forfatterens ønske om å ikke å legge fingrene i mellom. Mange av Kawasakis råd er velkjente, mens andre helt klart gir nye og interessante vinklinger. Temaene inkluderer hvordan finne et godt firmanavn, skrive effektive mailer, bygge et community og skaffe seg jobb i Silicon Valley. Kapittelet om hvordan andre land og regioner kan "kick Silicon Valley's Butt" er noe den norske regjeringen burde lese (Kawasaki nevner til og med Norge som et sted som lider av Silicon Valley-misunnelse). Rådene her er blant annet å utdanne flere ingeniører og oppmuntre til innvandring, men droppe skattelettelser og nasjonale venturefond.

Mest av alt framstår Reality Check som en slags forlenget blog bestående av Kawasakis tanker og meninger om litt av hvert. Det trenger ikke nødvendigvis være uheldig siden mannen unektelig har mye erfaring fra både gründervirksomhet og innovasjon i større selskaper. Det skal likevel sies at mange av temaene er omhandlet i tidligere bøker av Kawasaki og at nyhetsverdien derfor er liten. Vi anbefaler derfor denne eller en annen av bøkene hans, og håper at vi også en dag får lov til å gjøre bok ut av blograljeringene våre!

For flere av Kawasakis velfunderte råd og tanker anbefales også bloggen hans How to Change the World.

Innovasjonsmeldingen - Fremmer den forskning eller innovasjon?

2008-12-16T14:03:00.019+01:00

Norges aller første innovasjonsmelding ble lagt frem av Næringsminister Sylvia Brustad i begynnelsen av desember. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde de helt store forventningene.

På den annen side; når regjeringen presenterer en stortingsmelding på et nytt område for aller første gang skulle en jo tro at de virkelig ville noe. Det jeg har lest til nå (Jeg er ikke helt gjennom enda) representerer derimot ikke ambisjoner i retning av mer innovasjon.

Det jeg derimot ser er at regjeringen blander sammen satsing på forskning og innovasjon. Regjeringen investerer som vi vet store deler av pengene sine på forskning og en stor del av innovasjonsmeldingen er viet til forskning. Dette er i tillegg den desidert mest konkrete delen av meldingen. Men har denne satsingen på forskning noe med innovasjon å gjøre?

Enkelt forklart betyr vel dette at Brustad tror forskningsresultater er det som fører til innovasjon (nye produkter og tjenester). Dette får i hvert fall ikke jeg til å stemme.

På nedenstående figur presenteres de viktigste kildene til innovasjon (Kilde: SSB):

Som du ser av bildet er det svært åpenbart hvilke kilder som er de viktigste kildene til innovasjon: Ansatte, kunder og leverandører. De tre mist relevante kildene er Univ./høysk., Lab./FoU. og forskn.institusjoner.

For at regjerningen ikke skal måtte legge om kursen eller på annen måte gjøre endringer i forhold til dagens situasjon har de pyntet litt på figuren i innovasjonsmeldingen og lagt til noe de kaller "samarbeidspartnere" (Side 19 i innovasjonsmeldingen, Kilde SSB):

Hva søylen "samarbeidspartnere" egentlig betyr er det litt vanskelig å forstå. Det er heller ikke forklart i meldingen. Sannsynligvis menes det at forskningsmiljøer er partnere i selve innovasjonsprosjektene. I tilfelle kunne det vært interessant å vite hvorfor bedriftene velger å ta disse med seg i prosjektene. Det som i hvert fall er sikkert er at regjeringens satsning på forskning har svært liten verdi som kilde til innovasjon.

Nå tror alle sikkert at jeg er fiende av forskning. Det er jeg absolutt ikke. Det er mange gode grunner til å drive forskning. Min påstand er bare at forskning har langt mindre med innovasjon å gjøre enn innovasjonsmeldingen og regjeringen vil ha det til.

Hvis målet er innovasjon skulle jeg ønske at meldingen handlet om innovasjon. Hvis målet var mer penger til forskning synes jeg regjeringen burde skrevet en forskningsmelding.

56 grunner til at innovasjonssatsingen feiler

2008-12-10T11:19:00.008+01:00

Større etablerte selskap har en forholdsvis dårlig "track-record" i forhold til innovasjon. I Norge er vel leverandørutviklingsprogrammet til Statoil-Hydro et hederlig unntak. Mitch Ditkoff (Founder of Idea Champions) har i sin blog listet opp 56 grunner till at innovasjonssatsingen ofte mislykkes i større bedrifter.

Dette er noe jeg tror mange vil kjenne seg igjen i. Mange av grunnene, som dårlig tid, mangel på innovasjonskultur og forankring i toppledelsen er ganske åpenbare mens andre er mer subtile.

"Innovation" framed as an initiative, not the normal way of doing business
Absence of a clear definition of what "innovation" really means
Innovation not linked to company's existing vision or strategy
No sense of urgency
Workforce is suffering from "initiative fatigue"
CEO does not fully embrace the effort
No compelling vision or reason to innovate
Senior Team not aligned
Key players don't have the time to focus on innovation
Innovation champions are not empowered

Her finner du de neste 46...

Hvis du kjenner deg igjen i dette (og det tror jeg garantert du vil) er vel spørsmålet ganske enkelt. Hva vil du gjøre med det?

IBM: De 5 viktigste innovasjonene de neste 5 årene

2008-12-09T15:04:00.006+01:00

I slutten av november presenterte IBM hvilke fem innovasjoner som vi endre ditt liv i løpet av de neste fem årene. De kaller det "IBM Next Five in Five". Her er de:

Solcelle teknologi (tilpasset fortau, vinduer, mobiler osv.)
Oversikt over din genetiske helse (Hvilke sykdommer du er disonert for)
Du kan snakke med "internettet"
Digitale shopping assistenter
Bærbare elektroniske hjelpemidler gjør det umulig å glemme.

Fornyelse hos forsikringsgiganten? Ha, ha, den var god!

2008-12-05T07:44:00.021+01:00

For et par år siden anskaffet jeg en nøkkelmannsforsikring i et selskap jeg hadde etablert. Dersom jeg døde på korrekt måte ville selskapet få utbetalt 2 mill.

Jeg bestilte forsikringen og fikk beskjed om å sende diverse papirer (bl.a. firmaattest). For å gjøre en lang historie kort: For å få forsikringen måtte jeg bl.a. ta noen telefoner, sende et par brev, kjøpe ny firmaattest og møte opp personlig 2 ganger på forsikringsselskapets kontor før alt var i orden. Alt ekstraarbeidet hadde ikke noe med min helse å gjøre men med forsikringsgigantens krav til dokumentasjon. (Nå oppleves kanskje ikke dette som ekstraarbeid hos forsikringsselskapet, men jeg skal love deg at det oppleves som ekstraarbeid fra min side).

Et par år senere beslutter vi å avskaffe nøkkelmannforsikringen. Etter å ha avbestilt både på telefon og pr brev, var fortsatt ikke saken løst. Forsikringsselskapet måtte nemlig også denne gangen ha en firmaattest som var nyere enn 3 måneder. Slik er nemlig reglene. Jeg gikk inn på http://www.brreg.no/ og fant ut at en slik attest ville koste meg 150,-. Deretter ringte jeg tilbake til forsikringsselskapet og fortalte at det ville kostet meg 150,- å slutte å kjøpe produktet deres. Det virket ikke som om det overrasket kundebehandleren. Så lurte jeg på hva som ville skje dersom jeg ikke betalte fakturaene på denne forsikringen. 'Da får du to purringer og så opphører forsikringen', var svaret.

Så det har blitt løsningen: Jeg betaler ikke regningene. På pulten foran meg ligger 1. purring. Den andre kommer vel ved juletider. Uansett: Jeg er imponert. Bestiller du nøkkelmannsforsikring hos forsikringsgiganten får du i tillegg svart belte i firmaattest, doktorgrad i forsikring og en gratis kopp kaffe hver gang du er innom kontoret deres.

Jeg sendte et tips til en venn av meg som jobber i dette forsikringsselskapet om dette bloginnlegget. Her er svaret hans (han får nemlig ikke lagt inn kommentarer selv): "Tilgang til blogg er stengt fra jobben. Må sjekke dette fra hjemmepc.."
Hallo! Er det lov å jobbe i dette selskapet hvis man er under 40 eller må man være helt utdatert for å få jobb der?

Neste krise kommer i 2028

2008-12-04T10:56:00.014+01:00

I 1988 begynte jeg i min første fulltidsjobb som nyutdannet sivilingeniør. Senere samme år kjøpte jeg min første leilighet. Den kostet 600.000,- (60 m2) og eiendomsmegleren bedyret at dette var den absolutt beste investering man kunne gjøre. Prisene var så lave at de kunne ikke synke. Dette kom til å gå rett til himmels. 2 år senere solgte jeg leiligheten for kr. 300.000,-.

I 1988 var det krise.

Nå er vi i 2008 og det er en ny krise på gang.

På bildet under ser du en oversikt over levetid for Fortune 500-bedrifter i USA. Legg merke til at med 20 års mellomrom svinger denne kurven opp og ned. I 1928 var det krise. I 1948 levde bedriftene kortere enn i 1943 og i 1952. I 1968 gjentok dette seg igjen. I 1988 var det en krise, som i 2008. Jeg tror at neste krise kommer i 2028.

Et råd vil jeg gi: Ha penger i 2028. Da kommer ting til å gå på billigsalg igjen (som i 2008). Det er i krise nye formuer dannes og gamle går over ende.

Finanskrisen kan bli en innovasjonsmotor

2008-12-04T10:40:00.012+01:00

"Jeg ser muligheter over alt ... og jeg vil oppfordre deg til å gjøre det samme". Journalisten Bjarke Wiegand i Mandag Morgen i Danmark forteller om toppsjefen i Sun Microsystems, Jonathan Schwartz, som sender en mail til samtlige ansatte hvor han skriver: "Det riktige spørsmål til enhver kunde du møter er 'Hvordan kan jeg hjelpe?' Jeg lover deg at de vil ha ideer til oss, og vi vil ikke mangle på ideer til dem".

I tiden framover vil fagfolk søke over til nye områder som følge av krisen. I mange år har mange sett med beundring på hvordan fagfolk i Silicon Valley beveger personer seg mellom bedrifter og fagområder. I tiden fremover kommer vi til å oppleve nettopp dette, her i Norge. Denne 'Silicon Valley-effekten' vil bidra til at vi vil få positive endringer i tiden fremover.

Link til artikkelen her.

En kundeopplevelse fra 2008!

2008-12-03T15:50:00.020+01:00

For tre uker siden ble jeg ny kunde av en av Norges største banker, Nordea. Jeg ble en såkalt Fordel Pluss kunde (Les: jeg har mye lån og regnes dermed som en god kunde... ) og får dermed gratis bankkort, kredittkort osv. Banken betalte til og med for transaksjonskostnadene og ny tinglysning i forbindelse med overflyttingen. Jeg var i det hele tatt en fornøyd kunde og snart var mine nye Nordea-kort i hus. Kortet hadde til og med et bilde jeg ikke er alt for misfornøyd med og alt var i skjønneste orden.

Nettbank?
Etter å ha vært kunde noen uker begynner jeg imidlertid å få et behov for å betale noen regninger. Jeg ringte banken og gjorde dem oppmerksomme på at jeg ikke hadde mottatt noen koder til nettbanken enda. Jeg regnet med at det kun var en forglemmelse fra deres side.

"Du har ikke bestilt nettbank" sa damen i den andre enden av røret. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over at en i 2008 kan bli såkalt totalkunde i en av norges største banker uten å få tilgang til nettbank. Det er vel ingen under 70 år som idag ikke bruker nettbank og ærlig talt syntes jeg godt de kunne ha informert meg om det da jeg ble kunde.

"Jeg trenger i hvert fall nettbank" sa jeg og regnet med at hun kunne ordne det for meg. Det kunne hun imidlertid ikke gjøre over telefonen. Jeg måtte henvende meg til et kontor.

Det er heldigvis ikke langt unna kontoret og jeg tenkte at jeg fikser det i lunsjen. Glad og fornøyd kom jeg inn i banken. Det var ikke en gang kø. (Sannsynligvis fordi alle andre bruker nettbank...).

Pass?
Jeg la frem problemet og var sikker på jeg om få minutter kunne logge meg på og betale regningene mine. "Kan jeg få se på passet ditt?", spurte damen plutselig. Jeg, som hverken bor i Russland, Moldova eller USA for den saks skyld, har sjelden passet i lommen når jeg skal på jobben.

"Nei, men jeg har legitimasjon. Bankkortet fra dere er jo legitimasjon" svarte jeg og regnet med at det var i orden. Det var det ikke. "Vi må ha pass for at du skal få nettbank. Sånn er reglene" var svaret. Det så ikke en gang ut som hun skjønte at jeg syntes det var litt rart.

I morgen får jeg ta med passet da. Selv om jeg er mer fornøyd med bildet på Nordea kortet..... eller kanskje jeg bare beholder kontoen min i Skandiabanken og betaler alle regningene der.

Sjur i fyr og flamme

2008-11-21T21:56:00.006+01:00

17. november besøkte Sjur Romsdal videregående skole for å fortelle om innovasjon og blåse flammer sammen med assisterende rektor. Professoren oppfordret elevene til å gjøre det umulige mulig:

"Drøm om hva du vil og hvor du vil. Du kan bestemme deg for å få det til, og du kan bestemme deg for ikke å få det til. I begge tilfeller vil du få rett."

Sjur hadde for anledningen fått håret styla av elever fra skolens frisørlinje og vakte en viss oppsikt på flyet hjem. Les mer om besøket her.

Brukerdrevet innovasjon i norden

2008-11-18T10:11:00.004+01:00

Nordic Innovation Center har kommet med en ny rapport om brukerdrevet innovasjon i norden. Dette er et felt som innebærer en enda sterkere fokus på brukeren som kilde for nyskaping. Rapporten kartlegger nasjonale tiltak og gode eksempler fra enkeltbedrifter i hvert nordiske land, og resultatene er lovende. Fra Norge er det en av Tines innovasjonsprosesser som er studert. Ellers anbefaler vi å lese om Electrolux i Sverige som ved hjelp av brukerdrevet nytenking kuppet 60% av det europeiske markedet med sin ergorapido håndholdte støvsuger.

Last ned rapporten her.

Out of the box - Bokomtale

2008-11-18T08:37:00.003+01:00

Hvis du alltid gjør det du alltid gjorde, vil du alltid få det du alltid fikk. Rob Eastaways bok ’Thinking out of the box – 101 ideas for thinking creatively’ kan gi deg det påfyllet du ikke lenger får i dagspressen. For når finanskrisen hamres mot pannebrasken daglig, kan dette være etterlengtet faglitteratur for avkobling. Her kan du lese om kreative teknikker, hva som trigger kreativitet og når man er kreativ. Boken er lettlest (Bruk maks 2 timer på den), noe som både er et pluss og minus (den kaster ikke bort tiden din men går heller ikke i dybden). Boken er en befriende tur ut i mulighetene og det kan passe godt: Det er nettopp nå mulighetene står utenfor og venter på deg.

ISBN-13: 978-1-84483-411-2

Sir Ken Robinson om utdannelse

2008-11-17T12:36:00.001+01:00

Sir Ken Robinson gir et underholdende foredrag om hvordan skolen bør utvikle kreativitet fremfor å drepe den:

Field studies i Google

2008-11-17T11:16:00.005+01:00

Google er kjent for å kunne innovasjon. 20%-regelen (som gir alle ansatte mulighet til å jobbe en dag i uka med egne prosjekter), få hierarkiske lag og en uformell bedriftskultur gjør at bedriften framstår som det ultimate innovasjonsmiljøet. Men selv i Google finnes det selvfølgelig formaliserte prosesser. I dette bloginnlegget beskriver Dan Russel aktiviteten i Googles search quality team som jobber systematisk med å kartlegge brukernes handlingsmønster. Som de fleste andre som tar brukeren på alvor har også Google innsett at det folk sier og det de gjør ofte er to forskjellige ting. For å finne forskjellen studerer teamet brukeren der han er ved bruk av såkalte field studies. Dette innebærer også å følge øyebevegelsene til brukeren - hva er det man egentlig konsentrerer seg om når man utfører søk? Resultatet har blant annet vært redesign av den avanserte søkesiden - med stor suksess. Igjen et eksempel på hvordan god innovasjon alltid starter med solid brukerforsåelse!

Sjekk øyebevegelsene her:

"Customer value - Your only job"

2008-11-14T14:12:00.008+01:00

I dag er Curtis Carlsson i Oslo og holder foredrag på SAS hotellet. Carlsson er leder for Stanford Research Institute (SRI) og har skrevet boken "Innovation" basert på en studie av innovasjonsprosjekter over hele verden. I boken presenterer han de fem innovasjonsfundamentene:
- Behov
- Verdi
- Pådrivere
- Team
- Forankring

Som leder av SRI, som består nesten utelukkende av forskere, uttalte han da han overtok skuta: "Customer value - Your only job".
Dette skiller seg ganske markant fra hvordan vi i Norge ser på forskning. For mens vi legger ekstremt stor vekt på at forskningen skal være fri er forskningsmiljøene i USA langt mer i inngripen med nærings- og samfunnslivet.

Her er et klipp hvor Sjur gjennomgår de fem fundamentene:

Sjur om innovasjonsfundamentene from Espen on Vimeo.

Utviklingsavdeling til salgs på rot

2008-11-14T13:37:00.003+01:00

Tidligere i dag fikk jeg en telefon med følgende beskjed: 'Vet du om noen som trenger en hel utviklingsavdeling på 20 mann?' For den som ønsker å satse i marge tider for å være klar for å høste når de bedre tidene kommer, vil dette kunne være en gullkantet mulighet. Min kollega i den andre enden av telefonen kunne fortelle følgende:

Vi kan tilby en profesjonell og godt samkjørt utviklingsavdeling som kan dekke over følgende områder: applikasjonssoftware, embedded software, sanntidssystemer, C/C++, Java, fpga, Linux, innkjøp, hardware design, ledelse, prosjektledelse og markedsføring.

De fleste vil sikkert ressonere seg fram til at dette er et resultat av dårlige tider (som det sannsynligvis er). Noen få av oss vil si: 'For en mulighet. det er nettopp denne type kompetanse jeg har lett etter.'

Dersom du har bruk for avdelingen eller har tips om andre som kan ha bruk for den, setter vi pris på at du tar kontakt.

Den brukervennlige innovasjonsprosessen

2008-11-14T13:13:00.015+01:00

En god innovasjonsprosess er som et godt produkt: designet for den som skal bruke den. For produkter og tjenester betyr det meg og deg som sluttbrukere, for en innovasjonsprosess betyr det organisasjonens ansatte. Likevel ser vi igjen og igjen at nyinnførte prosesser er mer motivert av ledelsens kontrollbehov enn tilrettelagt for organisasjonens innovasjonspådrivere (og som et dårlig designet produkt følger det med lange og kjedelige instruksjoner for riktig bruk). Dette gir seg ofte utslag i kompliserte løp med en rekke ulike nivåer, kontrollporter og rapporteringskrav. Kanskje betryggende for ledelsen, men uklart og frustrerende for de som skal navigere seg gjennom. Paradoksalt nok kan dette resultere i lavere innovasjonsaktivitet enn det som eksisterte før man implementerte prosessen.

Så hva gjør man hvis man vil øke innovasjonsgraden, men ikke organisere ihjel den spontane nytenkingen? Hvorfor ikke ta utgangspunkt i de allerede fungerende og uformelle innovasjonsmønstrene i selskapet og tydeliggjøre disse for alle ansatte? Dette kan bety å gjøre beslutningstagere mer tilgjengelige eller øke antallet møteplasser på tvers av organisasjonen. Altså; Gjennomsiktighet og tydelighet økes, komiteer, kontrollorganer og hierarkiske lag droppes. Da vil man være på god vei mot en brukervennlig og fungerende innovasjonsprosess.

Det er tøfft, men gutta liker det

2008-11-14T08:37:00.007+01:00

Det er lett å forherlige hvor fantastisk det er å gå på ski på fjellet i sterk vind og kulde, når man sitter foran peisen. Tiden vi har foran oss kan gi assosiasjoner til den slitsomme fjellturen - en tur vi ikke unner andre, men er glad for at vi har fått. 31 minus i telt i Folldal ble et vendepunkt i mitt eget liv.

La oss ta en metafor til:
Sett deg godt til rette i sofaen. Slå på 'Carl & co' eller 'Hotell Cæsar' eller noe slik. Stapp i deg en pose potetgull. På toppen av det hele dytter du i deg så mye sjokolade som du overhodet klarer. Til sist avslutter du med en eske mokkabønner. Så sier du til deg selv: 'Nå skal jeg virkelig sette i gang og skape noe!'
Vil du klare det?
Nei, selvfølgelig ikke. Du er stappmett og har baken godt trykket ned i sofaen.
Kanskje det er slik vi har blitt? Gode og mette og med baken godt plassert i sofaen.

Velferdsstatens bakside er at man risikerer å bli 'tung i baken'. Som ansatt ved NTNU og Høgskolen i Gjøvik er jeg fullstendig klar over at for hver kandidat vi utdanner finnes det noen hundre tilsvarende kandidater i India, Kina, Japan eller USA. Mens våre kandidater er 'gode og mette' vil mange av de utenlandske kandidatene være 'sultne'. Dette er de vi skal konkurrere mot.

Når 99.9% av oss sitter hypnotisert foran Hotell Cæsar, vil det være unike muligheter for de av oss som ikke sitter foran fjernsynet. La oss gripe dem. Vi hadde et ordtak i militæret: 'Det er tøfft, men gutta liker det'.
Mulighetene starter i dag - for den som vil det.